Huldreblom

EPIPOGIUM APHYLLUM

Den 1. august 1990 ble Nedre Eiker tatt opp i Epipogium-klubben og vårt funnsted ved en rislende bekk på Mjøndalsskogen, kan skilte med å være funnsted ca. nr. 100 i landet. Den finnes spredt helt nord til Finnmark. Nå er nok denne planten kanskje ikke så sjelden som de fleste tror, men det gjelder å oppdage den. Man må være der på rette sted til rette tid. Det samme bekkesiget var gjennomsøkt mange ganger uten resultat, men her «luktet» det huldreblomst. Med assistanse fra Botanisk Museum ble huldra funnet.
Hun bærer sitt navn med rette. Som huldra er hun ikke ofte å se, og blir hun sett, så er hun plutselig borte igjen, men så lenge hun sees, har hun en egen evne til å trollbinde en blomsterelsker med sin hemmelighetsfulle, fascinerende fremtoning, sin svake duft og sin lyse farge, helt fri for klorofyll (bladgrønt). Fuktig mose, få konkurrerende arter, gjerne skjult under en bregne ikke langt fra bekken, det kan være stedet. Huldreblomsten er fredet.



   
   Nærbilde av "huldra": Ragnar Hansen