Andreas Larssen :

"Et liv i skolens tjeneste" (utg.1990)
 
Et liv i skolens tjeneste / Andreas Larssen. - [Haslum] : [A.V. Larssen] , 1990 - 155 s. : port. - (372.92). - Redigert av Arne Victor Larssen
 
I 1990 ble folkeskolelærer Andreas Larssens håndskrevne memoarer fra 1913 utgitt av etterkommerne, med Arne Victor Larssen i spissen. Dette vakte ingen særlig oppmerksomhet i lokalhistoriske kretser på Eiker, og det er synd, for de første 70 sidene inneholder en av de beste skildringene vi har av dagliglivet på Eiker omkring midten av 1800-tallet.

Andreas Larssen var født i 1841 i Mjøndalen, der faren var sagbruksarbeider. Han skildrer levende oppveksten i arbeidermiljø, med anekdoter fra foreldrenes og besteforeldrenes tid om hungersnød og slosskamp med driftekarer fra Hallingdal. Han forteller om folketro, om de religiøse forholdene og om Thrane-bevegelsen. Hverdagslivet står i sentrum, men det er også fyldige beskrivelser av kirkegang og ikke minst av julefeiringen.

Larssen startet som lærer rett etter at han var konfirmert, og han forteller om sine opplevelser det året han var omgangsskolelærer i en skolekrets som strakte seg fra Flesaker ved Fiskumvannet til Dannemannsplassen på Holtefjell. Så ble han ansatt ved den nybygde fastskolen "Nedre Milesvig" i Mjøndalen, som også omfattet jobben som omgangsskolelærer på Ytterkollen. Her arbeidet han et par år og opplevde i denne tiden også storflommen i 1860.

Deretter tok Larssen lærerutdanning ved seminaret i Asker, og han gir en fyldig beskrivelse av sine medstudenter og studentlivet der. Etter endt utdannelse ble han ansatt ved Vestfossen Brugsskole i 1862, en post han hadde fram til 1869. Her får vi høre om hans møte med den autoritærer sagfogden, som satt i skolekommisjonen, og om skepsisen til nymotens påfunn som skoleturer og juletrefest. Vi får dessuten høre om den tradisjonelle St.Hansfeiringen på Smellhaugen og om møtene i den kontroversielle diskusjonsklubben "Fremskritt". Det er også et avsnitt om familien Kiøsterud på Papirmølla, der Larssen var privatlærer, og en reise til England sammen med ingeniøren. Videre skildrer han møtene i lærerforeningen og sine kollegaer der, blant annet den store festen som ble holdt for kirkesanger Jacobsen på Fiskum da han hadde vært lærer i 50 år.

I 1869 søkte Andreas Larssen seg vekk fra Eiker og fortsatte å virke som lærer en rekke andre steder i landet. Dette berettes det også om i memoarene, som altså ble skrevet ned i 1913. Men i lokalhistorisk sammanheng er det de første 71 sidene som først og fremst har interesse. Disse gir oss meget interessante glimt inn i livet på Eiker på 1840-50-og 60-tallet.

   
Flere opplysninger om boka, blant annet bestanden ved norske biblioteker, finner du ved å søke i "Norsk Samkatalog for bøker" (sambok):

Sambok