Frits Thaulow, Tina Thorleifsen og litt til
av Helga Werp Gevelt
Sommeren 1979 ga Modum Blaafarveverk oss en ny stor kunstopplevelse. Stiftelsen hadde fått utlånt en del av Frits Thaulows varierte og fine malerkunst.
Utstillingen fikk meg til å minnes hva min svigermor Anna Gevelt f.Myhre (1869-1967) fortalte fra hun var nygift. En søndag morgen antagelig sommeren 1891 kom hennes mann, Hans Larsen Gevelt (1863-1931), gående ned gjennom Gevelthamna. Han kom fra jakt, hadde felt en rev. Da møter han en fremmed. Fremmedkaren presenterer seg som kunstmaler Frits Thaulow. Han bar svigerfar stanse litt, så han fikk tatt en skisse av ham og jaktutbyttet, og det ble gjort.
Mange ganger har episoden kommet i mine tanker: Hadde maleren utarbeidet skissen, eksisterte den ennå? På utstillingen var et jaktbilde malt i Telemark. Det hadde neppe noe med svigerfar å gjøre, byttet her var en hare. På utstillingen fikk jeg navn og adresse til arrangøren av denne: Mag.art. Vidar Poulsson, Oslo, som er Thaulow-kjenner. Jeg skrev og fortalte om svigerfars møte med kunstneren. Noen slik skisse kjente han ikke til. Jeg hadde også fortalt om en kunstverk-brosjyre jeg fikk tilsendt etter siste krig. I den var et fargefoto av et Thaulow-bilde fra Hokksund:
Midt i gaten kom en drustelig ku, på høyre side Madsegården med brutt mønsås, venstre side var dominert av en mørk tømmerbygning, det forekom meg at den lignet hus no.90, eier Sverre Hansen. Et stort kledd hus var ukjent for meg.
Svaret fra Poulsson var overraskende. Det var ikke kjent at Thaulow hadde bodd i Hokksund. Maleriet fra Hokksund hadde han prøvd å få med på Blaafarveverket, men eieren ønsket ikke å lpne det ut. Bildets tittel: Sole, Haugsund. Mange eldre er spurt, ingen har hørt navnet. Løsningen er kanskje enkel. Muligens står det: Skole, Haugsund. Thaulow skulle også ha malt Hellefossen ved Hokksund. Hvor dette befinner seg er ikke kjent.
Sist vinter fortalte jeg laksefisker Hilmar Olsen om maleriet slik jeg husker det. Den store bygningen var den gamle folkeskolen i Hokksund, sa Hilmar. Huset var revet for mange år siden. Hilmar fortalte også at Thaulow hadde bodd på Lillebye. Hilmar Olsen kunne også fortelle at en kjent arbeiderparti kvinne for noen år siden hadde kåsert i radio om sin oppvekst i Stryken, Hokksund. Det var Tina Thorleifsen f. 17.januar 1885 i Stryken. Stedet ligger rett ned for Lillebye, ved bredden av
[s.152]
Storelven (Drammenselven). Tina fortalte om det lille samfunnet med 10 arbeider-boliger, om samholdet mellom familiene. Hennes far var tømmerfløter, så de hadde båt. Økonomien var så som så. Vi rodde ungdom til dans på Øra. Dette fikk vi noen øre for. Om vinteren var det ikke lønnet arbeid, da hjalp vi far med å binde fiskegarn. Vi sto på ski, det var kjelke og skøytesport. Far leste høyt for oss om kvelden. Om våren deltok de 8 barna etter hvert som de vokste til, på bondegårdene med å sette poteter. Vi var borttinget i tur og orden. Feiringen av St. Hans var meget høytidelig.
Huset var rengjort. Bjærketrær ved inngangen og på kjøkkenet. Småklippet brisk var lagt på ovnsplaten med innstukne nyperoser. Det var turer med båten ”Snap” til og fra Drammen. Far handlet med smågris for å spe på økonomien. Brødrene mine var med far og hjalp ham. Far hadde lovet at jeg også skulle få være med. Da jeg var 14 år fant turen sted. Tog til Kongsberg med grisene far hadde kjøpt opp, hesteskyss til Tinnsjøen. I Tinn solgte far grisene. Og så gikk vi hjem fra Tinnsjøen. Barna plukket markjordbær og solgte, var på bena klokken 4 om morgenen. Senere solgte de moreller, epler og plommer. Var med på innhøstningsarbeid på gårdene. Etter konfirmasjon fikk hun huspost, først i Hokksund, siden 2 år hos Per Sivle i Drammen. Der var det en hjemlig tone og tiden der ble av stor betydning for henne. Artig er historien om nattpotten som Sivle hadde knust. Fruen og datteren var i Bergen på ferie, de skulle komme hjem neste dag. Sivle ba Thina gå i Drammen Glasmagasin og kjøpe en ny. Hun var blyg og sjenert da hun var 17 år. Hun visste at det bare var mannlige ekspeditører der - så det kunne hun ikke tenke seg å gjøre. Vel, så fikk han gjøre det selv. Men være med skulle hun, hun fikk bare gjøre ferdig morgenstellet. Thina anla et langsomt tempo, i håp om at Sivle skulle bli lei av å vente på henne. Men han satt tålmodig ute i gårdsplassen og ventet. Så var det ingenvei forbi, hun måtte bli med. Sivle bodde et stykke oppe i Ø.Storgate. Og hele veien doserte han høylydt om nattpottens uunnværlighet. Thina var fortvilet, det var stor trafikk av gående som måtte høre Sivles ”foredrag”. Da de kom til Parken fikk hun maket det så at de gikk Strandgaten hvor det var mindre folk. Thina fikk vente utenfor, mens Sivle gikk inn i Glasmagasinet. Da eksepditøren hadde fått et utvalg av den ”nødvendige” på disken, ropte Sivle på henne. Hun skulle være med og bestemme valget. Men da han lurte på om hun ikke kunne ha husholdningsvarene i potten så de sparte innpakning, var hun glad hun hadde kurv med. Han ville hjelpe meg å overvinne sjenansen, var Thinas slutning.
Tilslutt forteller Thina om Frits Thaulow. En sommerdag sto en stor mann på Strykenbakken og malte elven. Vi barne ble noe skuffet, men han var meget hyggelig. Om ettermiddagen kom fruen og en 4 år gammel gutt ned også. Det var Frits Thaulow og familie. Gutten var med oss, lekte og badet. Når ikke foreldrene var tilstede, passet min eldre bror ham. Han tok også vare på Thaulows staffeli. Thaulow malte et bilde av Strykenbarna, fru Thaulow og sønnen i en sandhaug. Familien bodde på et bondegård noe unna. Stor var vår sorg den dag de fortalte at de skulle flytte fra Hokksund. Ja, slik fortalte Thina Thorleifsen, datter av Thorleif ”Trulsær” i Stryken om: ”Dengang da jeg var pige”.
Helga Werp Gevelt
[s.153]
FORKLARING TIL MALERIET
Kunstneren må ha stått i gaten ved hjørnet av Helgesgården (nå revet). Det er gateparti i gamle Hokksund han fester til lerretet. Huset på venstre side er Madse-gården med avbrutt mønsås. Lengere ned på samme side et liknende hus, det er Kirkebøens. Mellom disse antydning av Gulbrandsen-Flesaker-, Gunnar Kruke og Laurits Olaussen-Skar gård. På venstre side nedenfra sees et stort tre. Det var en hel rekke trær her som ble fjernet ved gateutvidelse. Bak disse lå lensmannsgården. Både lensmennene Andersen, Ingolf Olsen og Andreas Dynge har bodd og hatt kontorer der. I 1822 var huset eid av Borger Andersen Grav. Hvis enke solgte det til Hans Jacob Braun. Hans enke salig Mad.Braun er ofte nevnt i gamle beretninger fra stedet. Hun drev spiseforretning og losjihus og skal ha vært en myndig dame. Nå har fru Ramstad sitt barnesykehus her. Den store bygningen med bratt takfall er den gamle Folkeskolen som ble revet i 1916 og sendt til Bergen. Omkring 1908-10 var det 2 forretninger i 1.etasje, Løver hadde garnutsalg og den andre het Johansen, hva han solgte vites ikke. Men i 2.etasje har nok en del eldre fra Hokksund og omegn gått på frk.Wolff privatskole, bl.a. 2 av mine svigerinner. Etter at Thaulow har festet dette partiet på lerretet har han gått opp i Dynge og malt det pittoreske huset til Sverre Hansen. Han har ikke fått plass til hele gården. Men den opprinnelige sval som harmonerer så naturlig med stilen forøvrig er der heldigvis. Og de to kuene med messingknotter på hornene må ikke glemmes. Slik var det for 90 år siden i vårt kjære Hokksund.
| KILDER: |
| 1. |
Mag.art. Vidar Poulsson |
| 2. |
Arkivert opptak av Thina Thorleifsens kåseri sendt i NRK 9.mars 1957 |
| 3. |
Einar Østvedt: Frist Thaulow. Mannen og verket. 1957: ”I Hokksund er han også, og der maler han det valørfine ”Sommeraften” med de to kuene i langsom dilt mellom landsbygatens stemningsfulle husrekker. |
Hjertelig takk til de mange jeg har kontaktet for å bli klar over hva det store hus på vesntre side var. Hilmar Olsen er nevnt. Etter at dette er skrevet har jeg hatt samtale med enda en kilde, Andreas Engebrigtsen, Dynge, 90 år i august. Ser og hører godt. Minnet er friskt. Foto av Thaulow maleri ble lagt foran ham. ”Kan du si meg hva dette er? Ja, det er huset til Edvard Hansen (hus nr.90, far til nåværende eier Sverre Hansen), den store gården ligner Mo’er Olsen hus, eller Bråthengården der Hans Nielsen Hauge satt arrestert.” Vi pratet litt om gamle dager. Det var ikke så greit da.
Han hadde hatt 14 barn, 12 lever ennå. Men nå hadde vi det godt, for godt. Så tar han fotoet igjen. ”Neimen, det er jo den gamle Folkeskolen, den som ble revet og
sendt til Bergen”, sa han. ”Til Bergen!” utbryter jeg, forbauset. ”Ja, det ble sendt
[s.155]
mange hus til Bergen etter den store brannen.” På spørsmål om den var ca. 1910-12 kunne han ikke huske det. Hjemme igjen slo jeg opp i Leksikon, brannen var i 1916. - På spørsmål om han visste hvor Thaulow bodd den tid han var i Hokksund svarte han Falchegården. Huset som Ragnfrid Husebye eier og bebor. Da jeg spurte om han hadde hørt Lillebye som stedet han bodde på, syntes han ikke det var urimelig. Det rimer mest med at familien holdt til i Stryken. Marie Akermann, Vestfossen (oppvokst i Dynge) har av sin bestemor hørt at han bodde i Mo’r Olsen hus i Dynge. Kristine Hobbelstad at han bodde på Hobbelstad. Han kan jo ha bodd på ett eller flere av disse stedene mens han orienterte seg på stadet. På Lillebye bodde distriktslege Collett. Der var det stort hus. Kanskje var det kjennskap og vennskap mellem Collett og kunstmalerens onkel Heinrich Arnold Thaulow, grunnleggeren av vidkjente Modum Bad.
Man vet ikke. Men at Thaulow har bodd på Hokksund kan det ikke være tvil om. En så rik tradisjon om den store, charmerende mannen, og Thina Thorleifsens barndomsskildring av møtet med ham og hans familie er bevis nok.
[s.156]
