Ordliste & Kommentarer:
 

For et vidunderlig språk å beskjeftige seg med!

Men litt uvant og med en sann flom av uvanlige ord.
Og han staver ikke likt hele tiden heller! Og han er ikke konsekvent med stort forbokstav på substantiviserte adjektiv og kan også skrive vanlig adjektiv med stort forbokstav.
Noen ord har jeg greidd å finne i ordbøker, noen gjetter jeg noe på opprinnelsen til, andre skjønner jeg ikke noe av, og noen har jeg kanskje transkribert feil. Jeg lurte lenge på ord nr. 8 i linje 3, § 8. Jeg tolket det til ”bøffelhud”, men syntes det var en nokså rar måte å angi en avstand på. Men ta en titt på ordet i den gotiske teksten, så kan du kanskje le like godt som jeg gjorde etterpå, da jeg plutselig skjønte, at det skulle stå ”bøsseskud”.
 
 
§1, linje 7: Kommunicanter: De som går til alters. Se Ordbog over Det Danske Sprog.
§1, linje 11: Dorp: Landsby. Antagelig fra tysk Dorf, tidligere stavet Dorph. Eller kanskje fra nedertysk eller nederlandsk, der landsby heter "Dorp". Både hanseatene og nederlenderne drev jo handel i Norge. Det morsomme er at Ordbog over Det Danske Sprog refererer til at Ludvig Holberg bruker ordet, som altså kan ha vandret fra tysk/nederlandsk via en nordmann og inn i det danske ordforrådet.
§2, linje 9: Tylter. Måleenhet på 12 stk. Burde vel ha vært stavet Tylft. Ordet er nevnt både i Ordbog over Det Danske Sprog og i Norske ordbøker.
§2, linje 9:  Breder. Planker. På dansk brukes fremdeles ordet "brædder” som et helt vanlig ord. Se Ordbog over Det Danske Sprog.
§4, linje 8:

Salis ammonniaci: For en vidunderlig måte å måle temperatur på, og så vet vi altså at ”Salis ammonniaci  kulde” svarer til - 29 1/2° Reamur. Nå bliver vi kanskje ikke så meget klokere av det? Vi er jo vant til å regne med °C. Men på slutten av 1700-tallet var den mest brukte temperaturskalaen utarbeidet av den franske vitenskapsmannen René Antoine Ferchault de Réaumur (Strøm har uteglemt en u). Ammoniakk går visstnok over i flytende form ved 33°C, eller 26,4 °R, så det er litt vanskelig å følge Strøm her. Kanskje vi også må ta det med en liten klype salt at termometrene på Kongsberg nådde -32°R, eller -40°C?

§5, linje 14:

Er det ikke her en logisk brist? Det mangler tilsynelatende en nektelse! Kan man tidligere ha brukt det lille ordet ”jo” som nektelse? Jeg ville gjerne lese det som "ey”, men det får jeg ikke til. Her har vi nok å gjøre med en regelrett trykkfeil. Det er ikke sikkert at typografen i København hadde så lett for å forstå håndskriften til "den lærde olding" Hans Strøm.

§6, linje 20: 

Trap: Ifølge min ordbok skal det finnes en type ”Trapp-porfyr” og det passer jo fint inn i sammenhengen her. Men hva er det? Jo, porfyr er en en type magmatisk dag-eller gangbergart. Ifølge Ordbog over Det Danske Sprog er imidlertid Trap en eldre betegnelse på bergarten basalt.

§6, linje 22:

Martialsk: Dette betyr vel ganske enkelt ”rødt”? En latinsk adjektivsform av navnet på planeten ”Mars”, som jo er rød? Ordet er nevnt både i Ordbog over Det Danske Sprog og i Norske ordbøker.

§6, linje 26:  Hvedsteene: Slik tror jeg det må stå! Hva er dette? Det er ikke så godt å forstå hva Strøm mener her. Kanskje forsøker han å skrive "hvessesten", altså et bryne eller en slipestein, som kunne brukes til å hvesse redskap? Det som står i Ordbog over Det Danske Sprog synes å støtte denne forklaringen.
§7, linje 9: Centneret: Slik tror jeg det må stå! Hva er dette? Jo, det er en gammel måleenhet, som tilsvarer 100 pund, eller knapt 50 kg. Et lodd var knapt 16 gram og en kvintner knapt 4 gram. Av 50 kg erts kunne en altså ikke vente å finne mer enn knapt 90 gram kobber og 8 gram sølv. Les mer om Gamle norske måleenheter. Ordet er også forklart i Ordbog over Det Danske Sprog.
§7, linje 23: Kaltbruchigt: Slik tror jeg det må stå! Det er vel tyskinspirert og kan oversettes til noe i retning av ”koldbrydning” på dansk, eller ”kaldbrytning” på norsk, men hva slags brudd er det? Jo, det er der bergmennene gikk løs på fjellet med hammer, bergsjern og rå muskelkraft. Det ble alså ikke brukt verken krutt eller fyrsetting.
§8, linje 5:   

Chymisk: Slik må det stå, men hva betyr det å chymisk undersøke noe? Er det samme ordet som ”alkymi” som legger til grunn her? Altså ganske enkelt ”kjemisk”? Ja, det er nok det Strøm mener her.

§9, linje 2:  Pibet: Hvordan er ”pibet” ler? Er det stripet og rifletformet som en ”pibekrage”? Strøm gir en nærmere besrkivelse av denne saltholdige leiren på s.43 i "Egers Beskrivelse".
§10, linje 8:  

Kui-brænden: Det ville gitt mening om det her stod ”Kul-brænden”, men dersom den ”i” skal være en ”l” så er det feil i manuskriptet! Jeg har kikket på det i stor forstørrelse og det er ikke ”l”! Men hva i alle dager er da Kui-Brænden”? Nei, her er det nok en real trykkfeil igjen!

§11, linje 12: 

Rar: At Strøm skriver dansk er jo opplagt, og ”rar” er et av de morsomme ord som har ulik betydning på norsk og dansk. På norsk ”merkelig”, på dansk ”behagelig”. Her burde kanskje ha stått et punktum, slik at det ble en forkortelse for det botanisk, latinske begrep ”raritet” – ”sjeldenhet”, men et slikt punktum sto ikke der! Forklaringen er at "rar" er et fremmedord, både på norsk og dansk, og betydningen var rett og slett "sjelden", som på latin. Først etter som årene gikk, fikk ordet andre og svært varierende betydninger. Ordbog over Det Danske Sprog gir en fyldig dokumentasjon på bruken av ordet.

§11, linje 18:

Trydsee-Thee: Jeg kan ikke tolke bokstavene til noe annet, men det gir ingen mening for meg! Hadde det enda kunnet stå Trudse-thee, så hadde jeg sett en mulig sammenheng med et maveonde! På godt norsk heter planten "Gulaks", men blir visstnok også kalt for fjell-te. Nok en gang har vi her en trykkfeil, for Strøm skriver om "trydsel-te" på s.80 i "Egers Beskrivelse". Der henviser han til sin venn Wilses beskrivelse over Spydeberg og skriver at det blir påstått at "den ikke fandtes uden paa Trydsel ved de svenske Grændser". Her dreier det seg åpenbart om et stedsnavn - Trydsel er muligens en eldre stavemåte for Trysil?

§12, linje 18: 

Nærsom: Jeg kan ikke tolke bokstavene til noe annet, men det gir ingen mening for meg! Av sammenhengen skjønner man jo at det er noe positivt, men hva betyr det egentlig, tro? Det må vel rett og slett bety at det er noe som er nærende, altså "næringsrik". Se Ordbog over Det Danske Sprog.

§12, linje 18: Schæfferier: Hva er det for en geschäft denne Hr. Capitain Koss nyelig har påbegynt? På tysk betyr "Schäferei" rett og slett sauefarm eller saueoppdrett, så det var det vel mange flere enn kaptein Koss som drev med. Muligens mener Strøm systematisk saueavl, der en får inn fremmede raser for å forbedre den lokale? Se Ordbog over Det Danske Sprog.
§13, linje 4: Kutten (Scolopax rusticola): Er nå om dagen kjent under navnet Rugde.
§13, linje 4: vt: Er det en forkortelse for noe? I så fall hva? Nei, her har vi nok å gjøre med en ny trykkfeil. Det skal nok stå "at".
§13, linje 14:

Saee: Dette må da være en skrivefeil for ”Saae”, for når  de nevnte sangfuglene ankommer om våren er det på tide at så.

§14, linje 12: Rigske Bytter: Kan dette være den fangst av fisk (flyndre = Butt på tysk) som fanges ved Riga? Det kan i så fall være en slags dansk-tysk (platt-tysk) betegnelse på et fiskeslag som Strøm kanskje kan ha stiftet bekjentskap med under studietiden i København. I Ordbog over Det Danske Sprog nevnes "tørrede flyndere fra Riga" som "riskebøtter".
§14, linje 13:

Neuenaugen: Tysk ord som betyr Niøye. Dette er jo åpenbart et navn på en fiskeart, som altså ikke spises, men jeg har aldri hørt navnet før. Etter det latinske navn skal det være en art ”niøye” - en ”elveniøye” – en primitiv fisk i slekt med slimålen!

S14, linje 16+:

Denne beskrivelse av fisken Tømmerdrager er på latin i sin fulle lengde. En forglemmelse av den gode Strøm - eller måtte en slik beskrivelse være på latin i den tid for å bli tatt seriøst? Uansett er betydningen noe i retning av følgende: Tømmerdager, lik Salmoni Fario (forell), men overkjeven er lengre, de ni flekker i firkant på sidene mørkere, de minste, røde punkter over og i selve sidelinjen rette, halen spaltet,…og så får jeg ingen sammenheng i det siste p.g.a. alle forkortelsene. ..Radii pinnæ dorsal. Primæ 13. secunda adiposa, Pect. 12. Ventr. 9, lateribus minime albæ, Ani 9, Ventebræ 59. ad 60. squamæ vix ullæ. Hvis jeg ikke tar helt feil, så er det en rekke plasser, hvor denne fisken nesten ikke har noen skjell. Men uansett er dette er vel blitt oversatt til norsk av mer latin- (og fiske!)kyndige enn meg.

§16, linje 4:   Penge-Roullance: "Roullance" er et fransk ord for omsetning (her av penger).
§16, linje 8: Manchesters Benklæder: Bukser av fløyel. Se Ordbog over Det Danske Sprog.
§16, linje 18: Valke: En bearbeidningsmetode av tekstiler, hvor det bløtgjøres ved utbløting i vann og gjøres tett og fast ved mekanisk bearbeidning. Valket ull blir kalt vadmel. Se Norske ordbøker og Ordbog over Det Danske Sprog. På Eiker har det vært flere valkemøller, eller stampemøller, som det også ble kalt.
§18, linje 8:  

Keiserne Gordianus og Claudius: Navnene ender på -o i teksten, fordi navnene er bøyd i enten dativ eller ablativ kasus som del av preposisjonsleddet. Keiser Claudius er vel ganske kjent. Keiser Gordianus har det vært 3 stykker av:                      

  1. Marcus Antonius Gordianus, ble utropt til keiser i 238 e.Kr. i e alder av rundt 80 år.
 

2.

Marcus Aurelius Gordianus, sønn av den ovennevnte og utnevnt av sin far som medregent i 238 e.Kr.  Sønnen falt i et slag mot Maximux Thrax samme år, og faren begikk da selvmord.
  3.

Marcus Antonius Gordianus, dattersønn av førstnevnte og han ble keiser da morfaren begikk selvmord i 238 e.Kr. Da var han 13 år. Han var keiser frem til 244 e.Kr., hvor han ble myrdet av sin rådgiver, som overtok som keiser.