Bergmannen Halvor Børgesen og hans etterkommere blir selveiere

En av bergsmennene som bodde på en plass under Skjelbred var Halvor Børgesen og konen hans, Sigri Gabrielsdatter. På 1770-tallet finner vi igjen Halvor i manntallet ved Skara Sølvgruver, og der står han oppført med Rogndalsbråtan som bosted. Foreløpig må vi derfor regne Halvor og Sigri som de første kjente beboerne av denne plassen, selv om det godt kan tenkes at den er enda eldre.

Både Halvor og Sigri var født på 1720-tallet, men det ser ikke ute til at de ble døpt på Eiker. Sannsynligvis har de flyttet hit i voksen alder, slik mange av sølvverksarbeiderne gjorde. De har antagelig giftet seg og fått barn i den perioden da kirkebøkene på Eiker mangler, fra 1750 til 1765. Men de hadde flere barna som døde unge, mens de fortsatt bodde på Skjelbredeie, nemlig Dorte, Kari, Anne Marie og Niels. I manntallet ved Skarra nevnes dessuten tre av Halvors sønner - Børre, Gabriel og Hans Halvorssønner. En fjerde sønn, Eric, ble døpt i Fiskum kirke i 1772. Det var altså en barnerik familie som holdt til i Rogndalsbråtan like etter midten av 1700-tallet.

Halvor Børgesen døde i 1796, da han var 74 år gammel - en uvanlig høy alder for en som hadde arbeidet og slitt i gruvene hele livetÅret før, i 1795, ble imidlertid den ene av sønnene, Hans Halvorsen eier av Rogndalsbråtan. Han må ha tjent godt som bergverksarbeider og spart på det han tjente, for han ble ikke bare eier av husmannsplassen, men av et ganske stort jordstykke, på over 70 mål. Hans Halvorsen var ikke lenger husmann, men en selveiende småbruker.

I 1801 bodde Hans i Rogndalsbråtan sammen med den gamle moren, Siri, som da var 76 år gammel, og ei tjenestejente som het Gunhild Larsdatter. To år seinere døde gamle Siri, og Hans ble boende igjen som gammel ungkar. Det må ha vært vanskelige år, for i 1805 la Sølvverket ned all virksomhet, og det var ikke lenger mulig å livnære seg som bergmann. Vi vet ikke noe sikkert om hvordan Hans greide seg gjennom de nødsårene som fulgte, da Danmark-Norge var i krig med Storbritannia og både utførsel av treelast ble blokkert av britiske krigsskip. Kanskje var det på denne tida at han for alvor begynte å bryte opp jorda rundt Rogndalsbråtan og dyrke den. I hvert fall er det tydelige spor av åker og eng som har vært dyrket opp rundt plassen.

Først da han var blitt 58 år gammel giftet Hans Halvorsen seg, med den nesten 20 år yngre Siri Andersdatter. Hun hadde også vokst opp på en av Skjelbredplassene, som datter av husmannsfolkene Anders Larsen og Maren Pedersdatter. Som voksen kom hun i tjeneste hos gårdbruker Peder Christoffersen på Lundebakken. Han var enkemann, og det endte med at han giftet seg med Siri, selv om aldersforskjellen var nesten 35 år. Men etter bare seks ukers ekteskap døde Peder, som da var rundt 70 år gammel. Siri har nok vært nødt til å flytte fra Lundebakken, og et par år seinere giftet hun seg altså med Hans Halvorsen. De fikk to barn sammen - Anne Syrene og Halvor.

Hans Halvorsen døde i 1828, da han var 74 år gammel. Siri Andersdatter ble boende i Rogndalsbråtan som enke i mange år. Først i 1842 solgte hun eiendommen til sønnen Halvor, som da var blitt 26 år gammel. Han giftet seg ikke, så enda en gang ble altså Rogndalsbråtan bebodd av en gammel enke og hennes ugifte sønn. Siri døde nemlig ikke før i 1862, da hun var nesten 90 år gammel.

Husmenn under Skjelbred igjen

Halvor Hansen har tydeligvis ikke trives med å bo alene på plassen, for alt tre år etter at moren døde, flyttet han og solgte han hele eiendommen til Petra Petersdatter, som var enke på gården Skjelbred. Slik ble Rogndalsbråtan nok en gang på sett og vis en slags husmannsplass under Skjelbred, selv om den hadde sitt eget løpenummer i matrikkelen. Bygselsavgiften til Skjelbred ble fastsatt til 2 spesidaler og 2 ort i året - det tilsvarte 10 kroner da den nye pengeenheten ble innført ti år seinere.Petra Pedersdatter og hennes nye mann, Johannes Augustinussen Skjelbred, valgte å forpakte bort Rogndalsbråtan. Da det ble holdt folketelling julen 1865, bare et par måneder etter at Halvor Hansen hadde solgt Rogndalsbråtan, hadde alt Lars Pedersen flyttet inn på plassen med kone og tre små barn. Han kom fra en husmannsplass på gården Skarra, så han flyttet bare tvers over Dørja. Kona hans, Marie Hansdatter, kom fra Rollag i Nummedal.

Nå fulgte en periode der beboerne skiftet ganske hyppig, slik tilfellet ofte var på husmannsplasser. I 1875 var det Thore Gulbrandsen som bodde i Rogndalsbråtan med konen Olea Jacobsdatter og sju barn. Han står oppført som "dagarbeider" i folketellingen - det vil si at han ikke hadde fast arbeid, men tok tilfeldig arbeid der det var å finne, antagelig mest som skogsarbeider og gårdsarbeider. Thore var født på Hamre ved Eikern og hadde tidligere vært husmann på Rud, en av nabogårdene til Skjelbred. Olea var fra Gausdal i Gudbrandsdalen.

I 1891 var det Helge Halvorsen som bodde i Rogndalsbråtan, en 50 år gammel tømmerhogger fra Sigdal. Konen hans het Berthe Kirstine Thoresdatter og kom fra Sandsvær. Hos dem på plassen bodde også Berthes søstersønn, den ti år gamle Ole Nilsen Korsgaarden, som var født på Nedre Eiker.