PÅ EIKER
 
MÅNEDENS KULTURMINNETEMA:
Jordbruk og bosetning
 
  Tømmerfløtere i arbeid like nedenfor Hokksund bru. Her lå det gamle "Storhengslet", der tømmeret til de priviligerte Sem-og Fossesholm-sagene ble sortert ut. Så seint som på begynnelsen av 1900-tallet ble en del av tømmeret til Vestfos Cellulosefabrik sortert ut her. Da hadde imidlertid Stenberg for lengst overtatt rollen som det største og viktigste hengslet i vassdraget.
 
Jordbruket slo igjennom i yngre steinalder, og det var det dominerende leveveien på Eiker gjennom 5000 år. Dermed har også mulighetene for å dyrke jord langt på vei bestemt hvor folk har kunnet bosette seg. Bar de aller siste århundrene har folk slått seg ned på steder der det ikke går an å drive jordbruk, og de siste hundre årene har et flertall av eikværingene tjent sitt levebrød i andre næringsveier. Kort sagt: Jordbruket har preget dagliglivet på Eiker gjennom det aller meste av historien.
 
 
Fra husdyrnomader til fastboende bønder
Dette gullsmykket frra 4-500-tallet ble funnet "ved pløyning ovenfor Hougsund". Vi vet ikke om motivet hadde noe religiøst innhold og i så fall det forestiller. Men det er ikke usannsynlig at dette framstiller et vesen fra den tidlige norrøne mytologien.
 

 
 
 

Haug - samlingssted gjennom tusen år

Kristendommen begynte nok så smått å vinne innpass på Eiker på 1000-tallet, etter at kirken hadde gjort Olav Haraldsson til helgen og etterfølgerne hans på tronen brukte den nye troen for å bygge opp en stat der lov og rett hersket og der undersåttene var lydige mot kongen.

Den første kirken på Haug ble antagelig bygd omkring midten av 1100-tallet. Det var en ganske liten trekirke, som arkeologene fant rester etter da det ble gravd under kirkegulvet på 1960-tallet. Hundre år seinere ble denne kirken erstattet av en steinkirke, som var første trinn i byggingen av dagens kirke. Tårnfoten på dagens Haug kirke inneholder fortsatt stein som stammer fra den kirken som ble bygd på første del av 1200-tallet.

I løpet av middelalderen ble det også bygd to andre kirker på Eiker - Berg og Fiskum. De lå like ved to av de største og rikeste gårdene i bygda, og sannsynligvis er de såkalte "høgendeskirker". Det vil si at det var eieren av gården som bygde kirken på sin grunn. Kirken var et stykke på vei hans eiendom, og presten var i hans tjeneste. En slik kirke bidro til å øke gårdens og eierens status.

Men etter hvert fikk både Fiskum og Berg en selvstendig stilling. I middelalderen var det nemlig svært vanlig å gi gaver til kirkene, blant annet for at presten skulle lese messe over sjelene til de døde, slik at de slapp lettere gjennom skjærsilden. På denne måten ble kirkene eiere av store jordegods, og kirken ble en maktfaktor i samfunnet, både økonomisk og politisk. Mange bønder på Eiker var leilendinger under en av kirkene i bygda, mens andre drev gårder som tilhørte kirker i andre bygder. Også gårder som ikke tilhørte kirken måtte bidra økonomisk gjennom den avgiften som kaltes "tiende". Inntektene fra jordegods og tiende ble brukt både til prestens husholdning, til vedlikehold av kirken og til utdeling blant de fattige - men biskopen skulle også ha sin del av inntektene.

Gjennom seinmiddelalderen led de tre kirkene på Eiker forskjellige skjebner. Mens Haug beholdt posisjonen som bygdas hovedkirke, begynte nabokirken på Berg å forfalle. På slutten av 1500-tallet omtales den som "plat ødelagt, nedbrot i grunden", og på 1700-tallet var det knapt nok spor igjen av dem. Derimot besto den lille middelalderkirken på Fiskum, som etter hvert ble sognekirke for denne delen av bygda.
Ingen vet nøyaktig hvordan den første kirken på Haug så ut, men det var en ganske liten trekirke. Antagelig liknet den på denne kirken fra Haltdalen, som nå står på Trøndelag Folkemuseum..
 
 
 
Middelalderkirken på Fiskum så ikke slik ut. Tårnet ble ikke bygd før på 1500-tallet, og i middelalderen var vindusåpningene mye mindre.
 
 
 
Haug prestegård var både bolig og arbeidsplass for bygdas sogneprest, og dermed en viktig offentlig bygning. Den eldste prestegården vi har bilde av, er den som ble oppført på 17000-tallet og som ble revet i 1902.
 
 
 
Kirkekunst - se Moseng...
 
 
 
Betel.....
 
 
 
Per Steenberg, den kjente kirkekompononisten fra Nedre Eiker..
 
 
 
Sogneprest Strøms samling av prekener som han gjennom et helt år holdt for Ekers menighet, ble utgitt som bok i 1792.
 
 
 
sTEENBERGS KORALLBOK
 
 
 
Avisfaksimile - misjon
 
 
 
Stenberg Hengsle.
 
 
 
Nedre Eiker kirke
 
 
 
Mjøndalen kirke
 
 
 
e.
 
 
 

Der ingen skulle tru at nokon kunne bu

Etter innføringen av reformasjonen i 1537 overtok Kongen eiendomsretten til det godset som hadde tilhørt kirken, og det var han som innsatte prestene. Sogneprestene fikk en viktig oppgave når det gjaldt å få menigheten til å skifte ut den gamle katolske troen med den nye lutherske, og gjennom flere hundre år var sognepresten Kongens viktigste representant på Eiker.

Dermed ble også prestegårdene på mange måter et administrativt sentrum i bygda. Herfra styrte presten skole og fattigvesen, og han hadde innflytelse på det meste av det som skjedde i bygda.

Presten eide imidlertid verken prestegården eller kirken. Fram til 1701 var Kongen eier, men da bestemte Frederik IV seg for å selge det norske kirkegodset. De to kirkene på Eiker ble kjøpt av kommerseråd Lars Moss, og siden var de i privat eie i mer enn 150 år. Omkring 1790 ble de kjøpt av "Egers allmue", et interessentskap som besto av en rekke av bygdas storbønder. De hadde inntekter av de gårdene som fortsatt hørte med til kirkegodset, men de hadde også plikt til å bruke dette til vedlikehold av kirken og til å underholde presten og hans familie. Først i 1856 ble kirkene og prestegårdene kommunens eiendom.

 
 
 
 

Vikingegårdene

Enkelte gårder fra romerttid kan ha overlevd, men mye tuyder på brudd i utviklingen - ufred eller epicdemier - kontinuerlig ekspansjon gjennom vikingtid og høymiddelalder - nyrydding - utviklingen av jordbruket i denne perioden.....møller
 
 
 

Fra ødegårdstid til nyryddingsbruk

Seinmiddelaldrene - Utviklingen snur - ødegårder tas opp igjen, nyryddingsbruk og gårdsdeling
 
 
 

Kuer og korn - åker og eng

Utvikling av husdyrhold + av åkerbruket - SE MEIERIBOKA + BJARNAR
 
 
 

Småbruk og yrkesblanding

Yrkesblanding vanlig - småbruk som resultat dels av gårdsdelinbg og dels av at husmenn ble selveiere - tettsteder, men med jordbruk som en viktig del av næringsgrunnlaget
 
 
 

"Hammskiftet" på Eiker

definisjon av hammskiftet - Teoknologiske endringer + mulighetene for salgsjordbruk -

 
 

Jordbruk i et industrisamfunn

Når overgang til industrisamfunn? Statistikk: Nedre Eiker, Haug, Bakke, Fiskum. Problemer: Produktivitet og jordvern - jordbruksstøtte... kulturlandskapet endres på mange måter ... nedbygging + gjenvoksing

 

 
 
 
 
"Månedens kulturminne": Kulturlandskapet Aker-Smørgrav

På 1990-tallet ble landskapet mellom gårdene Åker og Smørgrav utpekt som et kulturlandskapsområde som det er vel verdt å ta vare på. Området ligger på østsiden av Vestfosselva, i et landskap som har vært sentralt i Eikers jordbrukshistorie helt siden de eldste tider.

På rekke og rad ligger gårdene Åker, Volstad, Bryn, Vålen og Smørgrav, uten at det er bygd nyere bolighus innimellom. Dermed er dette et klassisk kulturlandskap slik vi kjenner det fra slutten av 1800-og begynnelsen av 1900-tallet, med rødmalte driftsbygninger og hvitmalte våningshus i sveitserstil, omgitt av åker og eng.

Les mer om Kulturlandskapet Aker-Smørgrav

 
 
Send oss mer stoff om månedens tema!
I ukene som kommer har vi tenkt å legge ut mer stoff om elektrisitet på nettsidene våre. Vi tar selvsagt også imot stoff fra deg som leser dette. Det trenger ikke nødvendigvis å være så gammelt stoff - send oss gjerne et bilde av bilen du hadde på 70-tallet! Vi tar imot avisutklipp, bilder, selvopplevde historier, spørsmål og kommentarer. Ta kontakt på post@eiker.org.
 
Eller legg inn stoffet direkte i sonen "Gamle Eiker"!
En annen mulighet er å gå inn i origo-sonen "Gamle Eiker". Her kan du legge ut bilder og skrive inn tekst og legge dette direkte ut på nettet. Vi i Eiker Arkiv vil også bruke denne sonen, blant annet til å legge ut bilder som vi gjerne vil ha mer informasjon om. Hvis du har gamle eller nye bilder av husmannsplasser kan de legges inn her. Vi anbefaler alle å besøke dette nettstedet, enten det er for å legge inn stoff selv eller for å lese det andre har lagt inn.
 
 
 
Tilbake til oversikt over "Månedens kulturminnetema"

Tilbake til startside for Kulturminneåret 2009 på Eiker
Tilbake til startside for Eiker Arkivs startside