Hans O. Stenberg ble født i 1839, det året da klokker Peder A. Teye døde. Han var rundt 90 år da han skrev ned erindringene fra sitt liv, betydelig mer kortfattet enn Teye, men likevel med mange interessante skildringer og betraktninger fra hans egen levetid.

Manuskriptet er tatt vare på av familien, og det er gjengitt i sin helhet i årets utgave av "Eikerminne". Her tar vi bare med et lite utdrag fra det Stenberg skriver om livet hjemme på gården:

Juli Maaned var Slaatonnens Tid. Det kom dog meget an paa Veiret naar man kunde begynde med Slaatten. I tørre Sommere maatte man begynde ved St. Hanstiden. Da isaaning med Græsfrø i Akeren ikke blev anvendt i den Tid blev Høiavlingene paa en gjenlagt Aker næsten lig o i saadanne Som mere og for øvrig kanskje minnet ogsaa paa det øvrige Slaateland. Under normale Veirforhold blev det ganske bra med Høi. Engen sto da tæt og fin og saadant Høi var drygt at fore af. Den gang kjendte man ikke Slaamaskin, men man brugte Ljaa. derfor stort Mandskab for at faa undafgjort Slaatten i rimelig Tid, især paa større Eiendomme. Paa saadanne var det ikke usedvanligt at se en 5 - 6 ja ofte flere Slaattekarer gaa ette hinanden med hver sin Skaar. Den flinkeste Kar gik foran og han sparte sig ikke, han havde Morro af at prøve de andres Duelighed som Slaattekarer og de la ogsaa god Villie til for at følge med. Det ansees for Skam at hænge efter. Efter Slaattekarene gik gjerne et par eller flere Kvinder for at breie ud Skaarene eller rake sammen disse naar det var rigtig tynd Slaat. Det som var slaaet før Duggurd kunde man ofte saate om Aftenen naar det var god tørk i Veiret. Den følgende Dag ver man Saaterne ud til tørking og blev indkjørt om Eftermiddagen. At hesje Høet var den gang ukjendt. Det var travle Dage i den Tid; det gjaldt at benytte godveiret mens man havde det.

Eiker Historielags årbok, "Eikerminne" kom ut for første gang i 1949 og har helt siden starten sett på det som en viktig oppgave å ta med store og små artikler som forteller om dagliglivet i bygda, både i våre dager og litt bakover i tida. Som et eksempel har vi valgt ut et lite stykke fra 1987-utgaven. Det er skrevet av Gunvor Fjellvik Oseth og har tittelen "Syketransport anno 1906":

Min bestefar Andreas Fjeldvik lå alvorlig syk, stedet het Bekken ved Wærp gård i Skotselv. Han var så syk at han ikke kunne flyttes eller løftes fra sengen. Den gang fantes det ikke noe som het sykebil, ei bil i det hele tatt. Da var gode råd dyre, hest og vogn blei hentet, sengebeina ble skåret av for å få plass i vognen. Så bar det til Åmot stasjon, hvor det gikk med tog til Drammen.

Som et supplement til Eikerminne, har vi også fått en del enda mer lokale tidsskrifter der minner fra dagliglivet er godt representert. De to beste eksemplene er kanskje "Minnebok fra Vestfossen" og "Skotselv før i tida", som begge kom ut for første gang i 1996. Fra årets utgave tar vi med litt av det som Gunnar Flata har skrevet om hyyeliv på Holtefjell i gamle dager:

Vi fløy på skauen, vi som var unge etter krigen. Ikke hver helg, men i perioder var det neimen ikke mye om å gjøra. Kanskje særlig vår og sommer, men også høst og vinter.

Skauen, ja, - det var Holtefjell det, både Himfjellet og ”innpå” som vi sa. Himfjellet omfatter Salen, Stormyr og Hafella, alt øst for Rakkestadsetra og Bråkedalen. Alt vest for nevnte dalføre var ”innpå”, - Stabbetjenn, Langtjenn og Putten som ligger lengst frampå. Grølla og Krokvannet lengst vest. Går man videre, kommer man til Numedal. Det tok mange år og ditto skritt før man ble sånn noenlunde kjent i dette store området. Innenfor dette svært kuperte terrenget ligger det utrolig mange hytter, - hytter som er satt opp for å dekke forskjellige behov. Noe av dem er jo rene skogshusvære, som vel er den riktige benevnelsen. Vi kalte dem høggerhytter, - små, lafta tømmerbuer der musa som regel fløy ut og inn etter egen lyst. Andre hytter var fritidshytter, satt opp av fabrikkfolk og andre. Noe av dem var litt større enn høggerhyttene, men felles for de aller fleste, var at musa fløy som a ville der også. Det nyttet ikke å være museredd hvis du skulle overnatte ”innpå”. Den aller minste er vel kanskje Gamlevollhytta, litt over 2x3 meter, det sies at 8 mann overnatta der samtidig. Fyrasken uti Harstadfjellet er ikke mye større - som navnet antyder.

Nesten ingen av hyttene hadde mer enn et rom, men bra med sengeplass, gjerne 4 enkelt- eller dobbeltkøyer. Nå tror vel gjerne yngre lesere at vi hadde med oss sovepose, men nei, vi hadde ikke det. Det var alltid noen ulltepper i disse køyene. Om de ble vasket noen gang, vet jeg ikke. Hørte aldri om det. Madrassene var gjerne stoppa med treull. Gjett hvem som likte å bygge reir der??!! Engang bar vi ut alle ullteppene som var i ei lita høggerbu, hengte dem på ei snor og banka i veg med ei raie. Etter en halvtimes banking, bar vi dem inn igjen uten at vi kunne merke at støvskya var blitt noe mindre.

Opp gjennom årene er det gitt ut mange korte og lengre erindringsbøker av personer med tilknytning til Eiker. Et flertall skildrer nok overklassens liv, som Hanna Winsnes' fortellinger fra Haug prestegård og Gustava Kiellands beskrivelser fra Stenset gård på sorenskriver Wulfsbergs tid. Men det finnes også skildringer fra arbeidermiljøet, for eksempel hos lærer Andreas Larssen, som skriver mye om oppveksten i Mjøndalen i boka "Et liv i skolens tjeneste". En annen selvbiografi som er verdt å lese, er fanejunker Anders Clausen Hæres skildring av sitt omflakkende liv, med den selvironiske tittelen "Mitt bedrøvelige liv og militære karriere".

Fra 1900-tallet finner vi skildringer av dagliglivet på Eiker i en lang rekke sammenhenger - fra Nils F. Jacobsens guttebøker til Bjarne Steens "muntre historier". I Edvard Bulls "Arbeidsfolk forteller" får vi glimt inn i de lokale fabrikkarbeidernes hverdag. Kjente eikværinger har skrevet selvbiografier, og i avisene kan vi finne portretter av vanlige mennesker. Mange eikværinger har nok også skrevet "minneoppgaver", som Universitetet har invitert eldre mennesker til å gjøre fra 1960-tallet og framover.

Ett av eldste portrettintervjuene vi har på video, er samtalen mellom Kristoffer Sand og Eldar Steen i forbindelse med førstnevntes hundreårsdag den 11.november 1989.

Opptaket ble gjort av Eiker Nær-TV hjemme hos Kristoffer på gården Sand dagen før det store jubileet.

Se intervjuet med jubilanten