 |
PÅ EIKER
|
 |
| |
| MANUELL LØYPEBRØYTING: |
| Et "handlingsbårent kulturminne" |
| |
| Lørdag 31. januar arrangerte Eiker Arkiv tur til Vikkollen, skibakken som er utpekt som det aller første "månedens kulturminne" i Kulturminneåret 2009. 10 minusgrader og 1 meters snødybde skremte antagelig en del, for det var bare fire deltakere som stilte opp - en som hadde hoppet i Vikkollen i sin ungdom og tre stykker som aldri kunne drømme om å finne på noe slikt. Derimot var vi forberedt på å gjenoppta en aktivitet som ingen av oss hadde bedrevet på mange år - "manuell brøyting av skiløype". |
| |
 |
|
Bent slo et slag for brøyting av skiløype uten hjelp av maskiner - et "handlingsbårent kulturminne" som er i ferd med å gå i glemmeboka.. |
|
| |
| Handlingsbårne kulturminner |
| Brøyting av løype uten andre hjelpemidler enn et par ski, litt pågangsmot og mye tålmodighet, er nok et fenomen som er i ferd med å bli ganske sjeldent. Kanskje burde det stå på lista over "handlingsbårne kulturminner" som er i ferd med å forsvinne. Dette er en ganske spesiell type kulturminner, som verken er bygninger, ruiner, fysiske gjenstander eller noe av de vi ellers forbinder med kulturminner. Det er rett og slett noe man gjør, og som krever en viss ferdighet, som bare kan oppnås gjennom å utføre denne aktiviteten. Håndverkstradisjoner er vel det som oftes forbindes med begrepet, men en kunne også nevnes ting som folkedans eller tilbereding av tradisjonsmat. Eller brøyting av skiløyper. |
 |
| Eiker Arkivs radarpar Gjermund Glittfjell (t.v.) og Frode Caspersen (t.h.), for anledningen kalt "Nansen og Johansen" sammen med bikkja i bakken og hoppveteran Reidar Andresen. |
| |
| |
 |
| På vegne av Eiker Arkiv takket Gjermund alle de frammøtte med et håndtrykk. |
|
| |
| Burde hatt med Roald Amundsen... |
Som en forberedelse til turen spurte vi en av bygdas skiveteraner om hva en gjorde i gamle dager, før det fantes snøscootere og løypemaskiner, hvis det hadde kommet en meter nysnø. Svaret var greit: "Vi bare gikk i de løypene som Roald Amundsen hadde brøytet". Her er det vel å merke ikke snakk om polfareren Roald Amundsen, men om navnebroren fra Eiker. Roald Amundsen bodde på Loesmoen, jobbet på Kalosjen i Krokstadelva og ble Norgesmester i fotball med Mjøndalen IFs "maskinlag". Han var også en habil skiløperm og helt til han var godt opp i årene var han alltid førstemann innover skauen - en manuell løypemaskin. |
| |
| Ingen nye rekordhopp |
Fra parkeringsplassen var det bare snaut 100 meter å gå fram til bånn av unnarenna , og snødybden var slett ikke så stor som fryktet. Faktisk var det ikke mer snø enn at flertallet valgte å gå på beina og bære skiene på skuldra, slik ekte hoppere gjør. Gjermund hadde nemlig med seg to par hoppski - av ukjent alder og opprinnelse - og det ble lagt betydelig press på eieren for å få ham til rekonstruere Amble Ommundsens verdensrekordhopp fra 1915. Konklusjonen var imidlertid at det vill være synd om forståsegpåerne i Oslo og USA skulle få rett etter så mange år. I 1915 påsto de nemlig at det menneskelige legeme ikke kunne tåle en slik påkjenning som det var å hoppe 54 meter i Vikkollen. I dag ville de høyst sannsynlig ha fått rett i denne påstanden! |
| |
| Et forsøk på å følge i farens skispor |
| Den fjerde turdeltakeren, Reidar Andresen, har faktisk hoppet i Vikkollen i ungdommen, dog uten å sette veren verdensrekord eller bakkerekord. Men Reidar kunne fortelle at faren hans, Reidar Andresen senior, hadde triumfert i Vikkollen i 1936 og slått samtlige Kongsberg-hoppere, med verdensmester Sigmund Ruud i spissen. Derfor var det kanskje ikke så rart at Reidar insisterte på å få prøve hoppskiene. Resultatet ser vi nedenfor.... |
| |
|
| |
| Da vi var på vei tilbake til bilene, ringte Magny Opdahl og inviterte oss innom. Dermed ble det en hyggelig avslutning, med kaffe og hvetekake på kjøkkenet hennes. Alle var enige om at det hadde vært en fin tur! |
| |
| |
| 31.1.2009 |
| Tekst og foto: Frode Caspersen/Bent Ek |
|
|
|
