"Dagliglivets kulturminner" er tema for Kulturminneåret, og sang er en viktig del av de fleste menneskers dagligliv. I middelalderen var kirken og kirkesang en vesentlig del av folks hverdag, og på Fiskum har Øvre Eiker kommune en flott middelalderkirke, der det hvert år holdes en gudstjeneste i forbindelse med Olsok.
Dette var bakgrunnen for at Kultursjefen og Kulturminnerådet bestemte seg for å legge ett hovedarrangementene i Kulturminneåret til Fiskum gamle kirke på Olsokkvelden, den 29.juli. Et prosjektkor, som besto av sangere fra Eiker og nabobygdene, hadde øvd inn vespermessen fra samlingen "Tidebønner for Nidaros", og dermed ble det en gudstjeneste litt utenom det vanlige på denne olsokkvelden. Koret ble ledet av den kjente komponisten og kordirigenten Trond Kverno.
Etter gudstjenesten ble alle invitert til et stort "middelaldergjestebud" på kirkebakken, der det ble servert røkt sikt, helstekt lam og hjemmebrygget øl. Det dukket også opp historiske gjester fra Eikers middelalderhistorie. |
| |
 |
Olsokgudstjenesten samler vanligvis en så å si fullsatt kirke, og i år var det mange som ikke fikk plass inne i kirken. De kunne høre messen gjennom høyttalere ute på kirkebakken. |
 |
Koret kom inn i prosesjon og sang en gammel olsoksalme som skal synges på "midvikudagen". Det passet godt siden olsokmessen ble holdt på en onsdag. Slaget på Stiklestad, der kong Olav Haraldsson falt den 29.juli 1030, var for øvrig også på en onsdag. |
 |
Korsangerne sto i kirkekoret, slik de gjorde under messer av denne typen, og deltok under hele messen. Slik fikk publikum et inntrykk av hvordan gudstjenesten foregikk i Fiskum i gammel tid. Messen som ble framført var et vesper - en aftenssang - i og med at den startet klokka 18 om kvelden. |
 |
Fiskums egen prest, Petter Lind, holdt dagens preken. Han deltok også i koret. |
|
Etter fullført messe, dannet koret to rekker mellom kirken og teltet, der gjestebudet skulle foregå. Slik ønsket de folk velkommen til bords. |
 |
Teltet rommet drøyt 130 mennesker og var fylt til siste plass. |
 |
Som forrett ble det servert røkt sik med flattbrød og rømme. |
 |
Hovedretten var helstekt lam. |
 |
I løpet av måltidet dukket det opp flere gjester fra Eikers middelalder. Per Olaf Lundteigen kom som en slagen mann fra kongens hær på Stiklestad. Han berettet om kongens fall og mente at nå var alt håp ute for kristendommen i Norge. Deretter ble han ønsket velkommen til bords av kveldens vertinne, Reidun Bollerud, som hadde hovedansvaret for middelaldergjestebudet. Slaget ved Stiklestad i 1030 og innføringen av kristendommen i løpet av tiårene som fulgte, regnes gjerne som starten på middelalderen i Norge. |
|
Som en kommentar til de ulike gjestene som dukket opp, øste Trond Kverno av sine kunnskaper om middelalder og kirkehistorie. Han fortalte blant annet om Sankt Olav olsoktradisjoner, pilegrimsferder, gregoriansk sang, sjelemesser og reformasjonen. |
![]() |
Kultrursjef Lidia Myhre dukket opp som en villfaren nonne som hadde vært på pilegrimsferd til Nidaros i følget til den pavelige utsendingen Nicholas Breakspeare, som grunnla erkebispesetet i Nidaros i 1152. Hun hadde studert gregoriansk sang i klosteret hos den berømte abedsissen Hildegard von Bingen og hadde gledet seg til å høre messen i Fiskum gamle kirke, men dessverre kom hun litt for seint. Isteden ble hun invitert til å være med på gjestebudet. |
|
Reiduns hjemmelagde tomtebrygg smakte godt for tørste korsangere. |
![]() |
Knut Lande kom som en storbonde fra Fiskum, mens Erlend Kirkeng Jørgensen spilte sønnen hans. Det var denne bonden, som vi ikke kjenner navnet på, som en eller annen gang rundt midten av 1200-tallet sjenket grunn til kirken og dermed sørget for at Fiskum fikk sin egen kirke. Knut, som i mange år har vært leder i Stiftelsen Fiskum gamle kirke, flettet også inn en del om kirkens historie, og Erlend leste et utdrag fra diktet "Bak poplernes kroner", sogneprest Rømckes hyldningsdikt til kirken. |
|
Grethe Lande kom som den fattige enken Joron. Hennes historie er kjent fordi mannen hennes, Lodin på Holtet, i 1340 fikk fporskuddsbetaling mot at han skrev under på at han skulle levere tømmer til handelsmannen Ketil Audunssøn i Tønsberg. Det er landets eldste bevarte tømmerkontrakt. Men Lodin ble syk og døde før han hadde levert tømmeret. Naboen på gården Hakavik hadde kausjonert for Lodin, og dermed ble han i 1348 tilkjent eiendomsretten til den lille gården Holtet. Hvordan det gikk videre med Joron på Holtet og Halle på Hakavik, vet vi ikke. Det vi vet er at året etter, i 1349, herjet den store mannedauden på Eiker, og rundt to tredjedeler av befolkningen døde. Hvis Joron var blant dem som overlevde, er det ganske sannsynlig at hun slo seg ned i de mer sentrale delene av Fiskum. Kanskje giftet hun seg på nytt eller ble tjenestejente på en av de store gårdene i bygda. Den store pesten, som herjet over hele Europa, var en av de viktigste begivenhetene i vår historie, og den regnes gjerne som skillet mellom høymiddelalder og seinmiddelalder. |
 |
Ridder Guttorm Rolfsen på Berg og konen hans, hederlig kvinne Asgerd Aslaksdatter, ble framstilt av henholdsvis Jon Jørgensen og Halldis Kirkeng. De tilhørte det aller øverste sosiale lag på begynnelsen av 1400-tallet - Halldis var søster av biskopen i Oslo, og de hadde familieforbindelse med adelsslekter som Bolt og Kane. Til presten i Fiskum kom de imidlertid i sorg, siden de hadde mistet sønnen sin, Rolf. De tilbød kirken seks øresbol som de eide i gården Rud på Fiskum mot at presten leste sjelemesser for Rolf, slik at han kunne slippe lettere gjennom skjærsilden. |
 |
Siste gjest var Peder Hansen, høvedsmann på Akerhus festningh og lensherre i Akerhus. I 1540 reiste han gjennom Fiskum på vei til Hjartdal, der han brutalt slo ned et bondeopprør og henretet åtte bønder. Nå var han forskrekket over å se at det fortsatt ble holdt katolsk messe i Fiskum gamle kirke, siden kong Christian III i 1537 hadde innført lutheranismen som offisiell religion i Danmark og Norge. Peder Hansen var en dansk lavadelsmann som ble en av Christian IIIs viktigste støttespillere under innføringen av reformasjonen. Som lensherre kjøpte han opp en rekke gårder på Eiker og brukte Foss som setegård. Han la dermed grunnlag for det seinere Fossesholmgodset. Et naturlig valg i rollen som Peder Hansen, var Anders Fossesholm, som heldigvis lot seg roe ned og tok plass ved bordet sammen med de andre gjestene. |
 |
Da gjestebudet var over, delte kultursjef Lidia Myhre og ordfører Anders Werp ut gaver til alle som hadde medvirket. |
 |
Så senket mørket seg over Fiskumvannet etter en ganske spesiell olsokkveld. |
