Navneberga/Skrivarberga

Til alle tider har visst menneskene hatt behov for å sette spor etter seg der de har ferdes - legge igjen en slags signatur som bevis på at her var de engang…
Noen av disse signaturene er tusenvis av år gamle - andre ikke fullt så gamle.

I Nedre Eiker finnes også merker etter ferdsel i tidligere år, bl.a. i form av såkalte Navneberg eller Skrivarberg. Disse bergene er glatte og fine og ligger ved gamle ferdselsårer eller på utsiktspunkter på skauen, og bergartene er av nokså løst og bløtt materiale, slik at det var lett å risse inn tall og bokstaver.

Navneberg må ikke forveksles med hellerisninger, som er mye eldre, ofte 6-8000 år gamle, og utført i en helt annen hensikt og på helt andre bergarter. På navneberg finnes sjelden leselige årstall og navnetrekk som er over 300 år gamle.

Man finner Navneberg i Svarthavna på Solbergskauen, i området Furten/Solbergsetra i Solbergelva, ved Årbogen og ved Lampetjern i Krokstadelva og ved Bremsa på Mjøndalsskauen.

Navneberget i Svarthavna
Et av disse Navneberga ligger i Svarthavna på Solbergskauen. I sin tid lå berget midt i en gammel sti mellom Vrangen og Svarthavndalen, og man tråkket bokstavelig talt på berget på sin vandring. Kanskje var det her et naturlig sted å raste på underveis mellom bygda og Finnemarka - og kanskje var det finnene som innvandret fra midten av 1600-tallet som var de første til å risse inn en signatur i berget.
I hvert fall finner man på berget årstall, figurer, bokstaver og navn helt tilbake fra 1810.
Berget har i en tid inntil sommeren 2001 vært nesten gjengrodd av mose og lyng, men takket være lokalkjente som har sett berget for en del år tilbake, lyktes det å finne igjen stedet og renske berget slik at det i dag ( i 2001) er godt leselig.


Navneberga ved Lampetjern
I 2007 tok geolog Reidar Andresen med seg ivrige elever fra 6. klasse på Krokstad skole innover på Krokstadskauen for å finne navneberga han kjente til ved Lampetjern.

Utstyrt med børster, kritt niste og drikke var opplegget klart. Første dagen avdekket de et område på ca 20 kvadratmeter, og siste dagen ca 30 kvadratmeter. De fant en mengde innskripsjoner, og det eldste årstallet var fra 1811 og det yngste fra 1934.
Etter avdekkingen ble torva lagt tilbake der det var mulig.

Slike lokalhistoriske turer er viktige for at de unge skal blir kjent med vår nære historie, og de viste tydelig glede over det spennende prosjektet, forteller Reidar.

  Detaljene på navneberget ved Lampetjern ble trukket opp
  med kritt for å tydeliggjøres.

Tekst : Anne Gallefos Wollertsen, NE
Kilder : Arvid Klausen, Reidar Hansen, Gjermund Glittfjell, Bjarne Klausen, Reidar Andresen
Foto fra navneberga ved Lampetjern: Reidar Andresen.

2001, revidert 10.02.2011 og 17.03.2011

 
  Reidar Hansen avduker navneberga i Svarthavna. 
  Foto: Gjermund Glittfjell.

  Detaljbilde fra Svarthavna.