Bosteder og virksomheter i Krokstadelva

Eiker Arkivs slektsforsker Jonn H. Eriksen fra Krokstadelva har gravd i historien og gir her en oversikt over tidlige bosteder, boplasser og virksomheter langs Krokstadbekken.

 


Røyerter på et av teglverka langs
Drammenselva/Storelva
Foto fra Eiker Arkiv.

 


Bostedene i Krokstadelva ble beliggende der hvor næringene befant seg til de forskjellige tider.

Sandstranda var et meget tidlig bostedsområde, da dette ble et knutepunkt for trafikken på og fra ælva. Dette var et ”hvilested” for ”røyerter” fra lenger opp i vassdraget. En ”røyert” var tittelen på en person som sto for transport, både på land og vann. Det var disse som fraktet varer til og fra sagbruk og møller langs Krokstadbekken, til de etter hvert mange innretninger som brukte vannkraft. Det fine med bekkane i Krokstadelva, var den relativt korte avstanden fra storælva og til der det var mye kraft i og med den store fallhøyden som gjorde at krafta kunne brukes mange ganger nedover.


Futegården "Hasselgården" i Krokstadelva.
Foto: Jan Engedahl.

Sagbrukene
Det var sagbrukene som dominerte industrialiseringen som startet så tidlig som midt på 1500-tallet. Det var enkle saginnretninger som i den tiden var supereffektive idet de produserte store kvanta tømmerstokker i forhold til tidligere tider med manuell skjæring. Markedet var stort i det hele Nord-Europa var sultne på tømmer til lafting av trehus som var den vanligste byggemåten den gangen. Den byggemetoden er jo også storforbruker av hele stokker, som igjen førte til at tømmeret i nærskogene fort ble hugget ut.
De store bybrannene i storbyer som London førte til rush etter tømmer fra Norge. Dette førte etter hvert til at det ble innført restriksjoner på ”plankeskjæring” over hele Norge. Vi fikk ”plankefuter”, eller politi, til å se etter at det ikke ble skjært mer plank enn tillat.
Krokstadelvas ”futegård” står den dag i dag, og den fikk etter hvert navnet Hasselgården etter den siste futen som også startet handel der. Mjøndalen hadde også sin futegård. På fotografier fra distriktet midt på 1800-tallet, kan man se at åsane rundt er snauhøgd helt til topps.



Spikerfabrikken i Krokstadelvas personale i 1892. Se lenken
Spikerfabrikkens personale i 1892 for navn på personene. 
Foto fra Eiker Arkiv.

Spikerfabrikken kom rundt 1760, noe som gjorde at en viss arbeidsinnvandring skjedde fra da av og fremover.
Beboelsen før spikerfabrikkens tid, var de menneskene som eide og arbeidet på de saginnretninger, kverner og møller.
Spikerfabrikken var basert på krafta fra den fossen som hadde navnet ”Halvorsfallet”. Det var fossen ovenfor ”Stalltråkka”. 
"Krogstadgården" ble delt midt på 1700-tallet i en øvre og nedre. Det var etterkommere etter Øvre Krogstad som flyttet oppover i Kroken og etablerte de småbruka som står der enda. Det foregikk første halvdel av 1800 tallet.


Kontoret til Spikerfabrikken på Stalltråkka.
Foto fra Eiker Arkiv/Tordis Jensen.


Oversikt over Stalltråkka. Kontoret til høyre.
Foto: Eiker Arkiv.


Virksomheter og plasser langs bekken

Av virksomheter langs bekken kan vi starte øverst i bekken, og det var kverna til Simen Jonassen. Den lå ved ”Bjørkedokkdammen” i bekken, med tilkomst på hestevei inn fra det vi kalte for ”Severinsletta”. Simen var fra Lier, og gift med dattera på ”Halvorsfallet”, Maren Andersdatter. Denne kverna besto nok ikke lenge, i det Simen kom til Eiker i 1848 og døde i 1874 på plassen som allerede da hadde navnet ”Jonasbråtan”. Denne lå akkurat på høyda etter eiendommen ”Nestedokk” til Wenche og Torbjørn Seljenes. Enka Maren dro sammen med dattera Karoline og svigersønnen Ib Olsen fra Sigdal til Amerika allerede i 1876, og ifølge Martin Nilsen stod plassen tom etter at de dro. I 1865 hadde de tre leieboere. Den ene var faren til Ole Steen, Ole Steffensen, som dro til Amerika sammen med Ib og Maren. Den godeste Ole Steffensen var for øvrig fange på Botsfengslet i Christiania i 1864. Ole var sønn av Steffen Hansen og Helga Bjørnsdatter, og faren til Oluf Steen. Disse bodde en tid på Werp i Eiker, og er nok de som har gitt navnet på ”Werpløkka” under Årbogen. Det er den eneste koblinga jeg kan finne til det navnet. De var også i slekt knyttet til de som bodde i ”Steinkleiv”.

På plassen nedafor ”Werpløkka” og ”Stenkleiv” lå det vi kalte for ”Holmgutt-sletta”. Der bodde Martin Pedersen, alias ”Hølmgutt”, han var sønn av Peder Christoffersen og Goro Fingarsdatter. Peder kom fra Vardal, og Goro fra Uvdal. Martin var aleine i denne verden fra 1880 fram til sin død i 1923. Han var onkel til Gina til Karl Abrahamsen. Han var nevø til Margit Fingarsdatter i ”Eknesdærn” og Gunhild Fingarsdatter som ble gift med Jacob Sandungen.
Som et kuriosum kan det nevnes i dette området er det jo funnet bevis på at det i dette område var bosetting allerede i ”Steinalderen”. Det inneholdt jo det essensielle til en boplass på den tia, åpent landskap nok til dyrking, vann hele året og sist og kanskje viktigst, kalk i grunnen. Kalken var en betingelse for dyrking av korn.


Stalltråkka til venstre. Til høyre kontoret til
Spikerfabrikken.
Foto fra Knut Evjen/Eiker Arkiv.


 Aronstua (Åke-stua). I døra står Karen Arons,
født 20.12.1844, død 20.03.1933. Huset lå øverst i Eknesveien, bygd av en svenske. Huset er nå kjernen
i et nytt hus, i følge Jonn H. Eriksen. Huset er et  
eksempel på datidens bygninger.
Foto fra Eiker Arkiv/Finn Skogly.


Gammel bygning i Krokstadelva.
Foto: Eiker Arkiv.


Gammel bygning i Krokstadelva.
Foto: Eiker Arkiv.


Innerst i det vi kaller for Bjurstrømgrenda, hadde Casper Helgesen (644) ei kvern fra seint 1700-tall. Han var gift med dattera fra ”Bokken” på Rygh i Mjøndalen, Anne Hansdatter. Han døde i 1829, og da tok Petter Sand (2160) over kvernene der. Han var morfaren til legendariske Martin Nilsen. Petter ga navn til ”Pettersbakken” og ”Pettersbrua”. Den første er den lille kneika fra ”Fjeldheimtoppen” og ned mot ”Pettersbrua”, som ligger ved Jegerhuset. Her var det nok ikke vei før Petters tid, da gikk nok veien fram til ”Caspersplassen” fra ”Bråtaløkka” gjennom ”Moen”, som bestefaren min sa.      
Min oldefar, svensken Anders Magnus Bjurstrøm(224), overtok eiendommen etter Petters død, og han solgte fallrettighetene i fossen til Krokstad cellulose.

Plassen ”Bråtaløkka” var bostedet til Jørgen ”Jørns” Jørgensen, som er forfar til ”halve” Krokstadelva og for øvrig bror av John Jørgensen som blei starten på ”Johnsen”- slekta i Mjøndalen. Kona hans Mari Nilsdatter som var barnebarn av Anders Jacobsen som eide ”Halvorsfallet” før Halvor. Og den plassen ligger jo også rett ved fossen. Denne plassen lå der hvor skogvokterboligen til Borgen var. Mari var halvsøsken av Jacob Sandungen.
Naboeiendommen ”Gravbråten” som sammen med ”Bråtaløkka ble til bondegården som Olaf Olaussen hadde før ”Hovjordet” ble anlagt.         
Boplassen ”Bjørkedok” kan opprinnelig ha vært husa etter Simen Jonassen, da ”Bjørkedok”- familiens førstefødte i plassen sammenfaller med at kverningen opphørte der. Huset fra den plassen var det huset som seinere Erling Skjønberg bodde i nede i Krokstadelva, bak Folkets Hus. Det artige her, er at Lise Olsdatter Bjørkedok, ”Jente-Lisa”, ble det nye husets hushjelp og praktisk talt ble de barnas ”mor” da begge foreldrene døde. Foreldrene var Lauritz Simensen og Sofie Nilsdatter.

Den neste boplassen var ”Hæljesbråtan”, eiendommen til Helge Andersen(3009), som var svigersønn  på Øvre Krogstad. Han hadde nok ambisjoner om å bli selvforsynt som bonde, i det han overtok flere eiendommer med litt jord som tidligere var knyttet til kvern- og mølledrift hvor spikerfabrikken overtok fallrettighetene.

En eiendom var ”Kvernhusbråtan”, som var det huset som Viggo Gundersen rev i 2014. Det var sannsynligvis et hus fra 1700-tallet. Dette tror jeg var hus til mølla i ”Halvorsfallet”, den fossen ovafor brua etter Stalltråkka. Den ble muligens anlagt først på 1700-tallet av Anders Jacobsen. Anders solgte eiendommen og mølla til Halvors Andersen som hadde ryddet og bygget plassen ”Holmen”.  Hans etterkommere bodde i ”Kroken” i over hundre år. Disse bodde på plassen hvor Borghild Kristiansen og Nils (Damsleppær) Nilsen bodde. Et av navna disse husa hadde var ”Ingersløkken” etter ei datter i ”Halvorsslekta. Den godeste Halvor var nok en av ”karane” i bygda, nesten på linje med bøndene og mølleeierne på Lysaker og Krogstad. Han har ei stor etterslekt.

En annen ”kar” var Anders Jacobsen (2172), som også er forfar til mange i Krokstadelva, og hvor mange av etterkommerne flyttet ut til litt finere strøk.

En tredje av de lokale ”karane”, var Erik Jensen (627). Han var smed, et ”adelsyrke” før i tia, og var gift med eldste dattera av eieren på Lysaker på slutten av 1700-tallet, Sidsel Johannesdatter. Faren var Johannes Augustiniussen, født på Dahler, og kona Ingeborg Tollefsdatter fra Solløs/Eknes. Eriks forfedre hadde også tilhørighet til ”Gravbråthen”. Erik hadde nok husa som ”Martin Stenklev” bodde i på ”Stalltråkka”, og det var nok derfor oldebarnet til Erik, Gustav Gulbrandsen, bodde i de husa som Terje Bjurstrøm bor i idag.

Da beveger vi oss inn i en ny fase av bosettere, de som kom hit til spikerfabrikken som startet 1762, og som i 1800 hadde 10 – 12 familier som var underholdt av ”spigersmeder”. Det var jo også andre ansatte, så til sammen var nok mer enn femti mennesker ansatt ved fabrikken. 


Relaterte artikler:
Futegården i Krokstadelva som fikk navnet Hasselgården
Spikerfabrikkens personale i 1892
Mølledrift og annen virksomhet ved elvene i Nedre Eiker i gamle dager

Flomkverner
Kvernsteinene i Eiker Arkiv
Bekkekvernene
Fra bekkekvern til industrimølle
En vandring i Krokstadelva
Møllesteinen på Borge

Bøndene i trelasthandelen
   

 

Bearbeidet og tilrettelagt av Anne Gallefos Wollertsen, NE
23.07.2015