Oppgangssaga fra Gunhildrud

                            
                  Hver sagramme hadde tre blader                                                    Vannhjulet som drev saga

 
 Silkesagene kom på slutten av 1700- tallet og representerte en viktig teknologisk utvikling. De tynne bladene gav penere bord og tynnere sagsnitt, noe som gjorde at man fikk utnyttet stokken bedre.
                        

Gunhildrudsaga ble flyttet til friluftmuseet på Spiralen i Drammen ved hjelp av midler fra Drammen Handelsstands Forening i anledning av byjubileet i 1961.

Drammen museum skriver om Gunhildrudsaga:

Dette er ei bygdesag med to sagrammer, dvs. at den kunne skjære to stokker
samtidig. Sager som ble drevet med vannkraft fantes her i landet allerede på 1500-tallet, og de er kjent fra Drammensvassdraget fra 1528. Tidligere laget man bord enten ved å klyve en stokk eller ved å sage for hånd.

De fleste sagene ble anlagt ved fossene på Modum og ved Vestfossen. Til å begynne med var det adelsmenn eller kirken som eide sagene, men etter hvert fikk byborgerne i Drammen kontroll over sagbrukene i vassdraget.
Oppgangssagene førte til en sterk økning av produksjonen. En sagmester med dreng kunne skjære opptil tre tylfter bord i døgnet. Fra 1688 fikk sagene kvoter for hvor mye de kunne skjære, og ble kalt kvantumsager. Bøndene fikk bare skjære bord til eget bruk.

Denne saga fra Gunhildsrud var en flomsag som bare hadde vann til drift vår og høst. Den ble bygget i 1809 - omtrent på den tiden myndighetene begynt å avskaffe alle reguleringene av sagbruksdriften. Denne saga er en gave til museet fra Drammens Handelsstands forening.

Tekst og foto: Frode Caspersen
Kilde: Drammen museum

På sidene til Teknisk Museum kan du lese mer om sagbruk og treforedlingshistorie i Norge.
Du kan gå rett inn her.