Futegården i Krokstadelva som fikk navnet "Hassel-gården"

                        En sentral bygning i det gamle Krokstadelva

Når Hassel-gården ble bygd, eller når den kom dit den er idag, har jeg ikke klart å finne ut, men den har nok stått der den står siden 1700-tallet. Den ble i hvert fall brukt som gård for "Futen" fra 1860 da gården Borge eller Møllenhof ble prestegård, som hadde vært futens bosted fram til da. Futen var statens mann som hadde oversyn med all tømmersagingen på stedet, for denslags virksomhet var jo meget strengt regulert i tidligere tider. Vi som er så gamle som meg og eldre husker selvfølgelig en tilsvarende gård i Mjøndalen. Den lå også, da den ble bygd, sentralt plassert ved Mjøndalsbekken der alle sagene fikk sin kraft helt fram til midten av atten-hundretallet da dampsagene kom. Derfor ble Mjøndalens "Futegård" liggende enslig til ved bekkens utløp fram mot våre dager og spilte ikke på noen måte den samme rolle som vår "Futegård" gjorde som hele tida ble liggende sentralt. Dessuten besto vannsagene lenger i Krokstadelva og det ble heller ikke startet noen dampsager som i Mjøndalen. Det har nok sammenheng med at det var jevnere og større vannføring i Krokstadbekken.
Huset ble til glede for alle de som hadde behov for å ha et lokale av en viss størrelse til å samle mange mennesker. Ved siden av det var futens boplass var det også hans private eiendom hvor han også drev med handelsvirksomhet, en virksomhet som kanskje varte så lenge som 30-40 år fra 1850-60 og fram til 1885-90.
Jeg har leita lenge for å finne fram til hvorfor gården fikk det navnet den har hatt i over ett hundre år og mener jeg har finni navneopprinnelsen.
Den siste futen som bodde her het Arne Nilsen, han var født i Vestfossen i 1806 og var sønn av Nils Arnesen og Malene Ottersdatter. Nils var sønn av Arne Hansen Bakke i Hokksund og Malene kom fra Krokstadelva og er muligens den som har slektsforbindelse med plassen hvor Hassel-gården står.
Arnes kone het Anne Kistine Olsdatter og var bondedatter fra Nedberg.
Han var den nok siste sagfut i Krokstadelva. Han hadde denne tittelen både ved folketellingen i 1865 og i 1875, han døde i 1876.
Hans datter Anne Mathea ble Per Krokstads andre kone og de fikk fem unger sammen. Per hadde tre fra før. Det var Per og Anne Matheas sønn Arne som ble den siste bonden på Nedre Krogstad før fabrikken kjøpte hele sulamitten.
                                                              
På våren i 1879, tre år etter futens død, får en mann ved navn Nils Hassel en unge mens han bodde i Krokstadelva. Å finne hans opprinnelse bød på litt bry, men jeg fant ut at han var sønn av Petter Nilsen og var født på Hassel i Modum. Det ligger på delet mellom Øvre Eiker og Modum, en kilometer fra Skotselva sentrum. Det viste seg da at Petter var en yngre bror av futen Arne Nilsen og følgelig onkel av landhandler Nils Hassel som bodde her etter futens død.
Nils var jo handelsmann og som sådan litt hevet over de "vanlige" menneskene som på denne tiden ikke hadde anledning til å ta slektsnavn. Nils var gift med Maren Elisabeth Haugfos, en datter i en "god" handelsslekt både i Modum og senere Drammen. De fikk to unger i Krokstadelva, og jeg tror de eide gården fram til eierne av Kalosjen og Cellosen kjøpte den litt før 1900. Det er utvilsomt dette eierforhold som har gitt huset navnet "Hasselgården".
I tidligere tider må huset ha inneholdt et stort rom i andre etasje, for det står ved flere tilfeller omtalt som møter i Hassels sal. På slutten av forrige århundre var det ikke så mange forsamlingslokaler i bygda, og forenings- og kristenlivet var i sin spede begynnelse. Og veldig mange av dem hadde sine første møter i Hasselgården. Her er omtalt både losje-møter, og kristne "oppbyggelser". Det fortelles om et møte der med sogneprest Christopher Knudsen som taler, trakk så mange mennesker opp i andre etasje at mange av dem rømte ut i panikk da flere av gulvplankene sviktet. De fryktet at alt ville falle sammen.
Ved folketellingen i 1900 var det ikke noe mer forsamlingssal eller handelsbod, da bodde det bare arbeiderfamilier her. Det bodde da folk som arbeidet både på Kalosjen og Cellosen der for de var jo da fremdeles i de samme folkenes eie, senere ble det bare Kalosjens folk som bebodde huset.
De som bodde der i 1900 var vekstedsformann Hans Gulbrandsen Haugen med kona Magdalene Jensdatter og eldstesønnen Gulbrand Haugen. Hans var sønn av Gulbrand Jørgensen (Jørns) og Maren Andersdatter (Haugen), som var tanta til Anders Haugen far til Reidar Haugen.
Hans og Magda fikk også disse barna Ruth, Gustav, Herbert, Lyder, Sverre og Ingrid. Magdalena var eldstedattera til smed Johan Gustav Jensen og Andrea Pedersdatter, begge født i Mjøndalen men ble senere bosatt i Krokstadelva. Magdalena var bl.a. søstera til Arnt Jensen. Her bodde også Theodor Borgersen med hustru Karoline Larsdatter, Theodor var sønn av skomaker Borger Nilsen og Karen Torgersdatter. Borger kom fra Hokksund og Karen fra Modum. Så vidt jeg vet voks ingen av Theodors søsken opp.
Han flyttet senere til Mjøndalen og var bygdas ordfører i mange år. Begge disse familiene bodde også i Hasselgården i 1904. Enevold Andreas Johansen med hustru Karoline Jacobsdatter med ungene Jenny Rosine, Johan Arthur og Hans Peter med etternavn Enevoldsen. De senere barn av samme ektepar tok alle Johansen til etternavn bortsett fra Frank som etterhvert tok navnet Fagerhøy. Enevold hadde eget us i Steinbakken i 1904. Og den siste som bodde der i 1900 var gråsteinsmurer Ole Syversen fra Flå i Hallingdal med hustru Kristine og to unger, de bodde i sidebygningen.
Andre beboere i 1904 var Oluf Fredriksen og kona Kristi Trulsdatter som var foreldra til Trydve og Jørga Fredriksen, de bodde her kun en kort periode.
Johan Fredrik Kristoffersen og kona Inga Marie Johansdatter var også en av husets beboere i 1904. Johan Fredrik hadde samme navn som faren som kom fra Vestfold. Av Johans øvrige søsken kan nevnes Otto og Nina Charlotte. Inga var søster av kontorsjef Johansen. Johan og Inga fikk etter hvert ungane Ingrid, Borghild, Alf Ingvar, Eilif Otto, Rolf Edin og Ivar Normann Kristoffersen.

Tekst: John Eriksen

Foto: Jan Engedahl