Eikerdrakta

 

 

Vi opplever nå en økende interesse for bunader, kanskje spesielt hos yngre kvinner, men også karfolka kommer etter.
Svært mange anskaffer seg bunad til konfirmasjonen, og det gjelder ikke bare på bygdene, men også i de bynære strøk.

Årskene til denne økende interessen for å anskaffe seg et ikke motesvingende festantrekk, kan være så mange. En generell oppblomstring av nasjonalromantiske strømninger kan ligge bak, sammen med ønsker om å ha et pent antrekk som kan brukes ved de fleste anledninger. Det ligger kanskje også en "mote" bak. Mange bosetter seg på andre kanter av landet og ønsker å vise hvor de kommer fra.

På Eiker er det funnet lite materiale i form av bilder/skrift/klesplagg som kan gi holdepunkter om noen bunadtradisjon av betydning. Årsaken forklares gjerne ved at Eikerbygdene hadde en utstrakt kontakt med byene og utlandet når det gjaldt klær og klesskikker. Motene ute kom raskt til gårdene på Eiker, og ble fulgt og etterlignet der, i alle fall av de som hadde penger til det.

Som en følge av den økende bunadinteressen, er det stadig flere kommuner i Buskerud som har utviklet sine egne drakter.
Noen er utviklet på grunnlag av funn av gamle klesplagg i området, noen kommer til etter omfattende registreringsarbeide av gamle klestradisjoner og noen er nyskapninger. Også nyskapninger bygger på bunadtradisjoner og er ment å dekke samme behov.
Noen mener nyskapninger er "mindreverdige" og ikke kan fungere som bunad fordi de ikke har noe tradisjonsmateriale å bygge på, og følgelig ikke kan registeres av "Folkedraktrådet". Andre mener at det ikke kan være riktig at folkedraktene ikke skal kunne videreutvikles, følge nye "moter" og nyskapes slik som ble gjort tidligere.


På bildet øverst poserer eikerjentene Lilliane
Seljenes (t.v.) og Runhild Seljenes.

Eikerdrakta er en klar nyskapning, men en finner igjen det typiske bunadpreget og enkelte deler gir en assosiasjon til andre drakter.
Bakgrunnen for å lage Eikerdrakta er således den økende interessen og behovet for en mere lokal bunad enn Buskerudbunaden, og behovet for en mannsdrakt (som Buskerudbunaden ikke har). Videre var det også et ønske å motvirke tendensen til at mange eikværinger velger andre "pene" bunader uten å ha tilhørighet til disse.

Ideen og foreløpige tegninger til en folkedrakt for Eikerbygdene ble skapt av Per Røgeberg etter at han hadde gjennomført et årsstudium av Folkekunst på Raulandsakademiet i 1986/87, og hadde hatt som årsoppgave å kreere en "drakt" til seg selv. Noe fart i arbeidet med å utvikle drakta ble det ikke før han fikk kontakt med noen som ønsket bunad til sine egne konfirmanter.
Gruppa som har stått for utvikling og utvelgelse ble etter hvert seende slik ut:
Ellen Iversen, Liv Berit Olsen, Vanda Strindeberg, Eli Sommerfeldt, Grethe Lysaker Seljenes, Inger Kolsrud Buraas (sølvsmed), Fred Harald Kristiansen (knivmaker) og Per Røgeberg.

Kort beskrivelse av draktene:
Mannsdrakt:
Buksa er i blå ulldrape og kan enten være lang eller knekort. Nederst på begge vil det være en rød tittekant og noen knapper.
Det er to skrålommer og ei baklomme. Bak er buksa forhøyet litt. Både sæler og belte kan brukes. Hvis knebukse, hører hvite strømper og strømpebånd til.
Skjorta er enkel og hvit. Noen legg på skuldrene, "biser" på armene, halslinning og mansjettene.
Vesten har samme blå stoff foran og gult stoff bak. Foran er det tre knapperader og to broderirader. Splitt i sidene, spensel bak og oppstående krage. Kragen er brodert med samme mønster som foran.
Jakka er lang, uten krage, rød tittekant på armene med knapper. I ryggen et brodert spensel. Til drakta hører halstørkle, halsring, mansjettknapper, kniv og hatt.

Kvinnedrakt:
Mørk blå ulldrape i stakk og vest.
Stakken har stor vidde og er påsydd en gul og en rød "bise" i nedkant. Sikori-stengler er brodert oppetter stakken, kort og lang annen hver gang. I nedkant mellom stenglene er det en sikoribård.
Vesten er kort og løstsittende, kantet med rødt stoff og påbrodert en sikori-ranke på hver side foran. Bak er det enten en applikert eikeblad-rosett eller en brodert sikorikvast. Vesten kan også ha annen farge enn blå.
Skjorta er den samme som for mannen, men med nupreller på krage og masjett.
Til drakta hører brikkevevd belte og hårbånd, Eikersølje, halsspenne, masjettknapper og damekniv.
En enkel cape hører også med. Den har de samme røde og gule "bisene" nederst som stakken.
 
Valgfritt motiv i ryggen
på kvinnedrakta, sikori

......... eller eikeblader
           
Eikersølja er som alt det øvrige sølvet designet av Inger Kolsrud Buraas.

Jentestakk:
Samme mørkeblå ulldrape-stoff. Nederst påsydd en rød kant. Høyt sæleliv. Forkle festet til et brikkevevd bånd, knyttes i livet. Forkleet har brodert bånd nede og sikoriranker på sidene; nederst en gul kant.
Sælene er brikkevevde bånd. Skjorta en hvit bunadskjorte, gjerne med ei lita sølje og ei halsspenne.

Guttebunad:
Vesten har samme fasong og farger som mannsvesten, men har lavere karge. Broderiene er de samme. Tre rader med knapper foran. Rødt stoff i ryggen.
Bukse i valgfri lengde uten noen spesielle effekter. Hvis knebukse, hører hvite strømper med. Hvit skjorte og et tørkle i passende farger hører til.

Treper - Per Røgeberg, Enga 5, 3055 Krokstadelva.

Forespørsler og bestillinger rettes til:
Grethe L. Seljenes, Døvikv. 19, 3055 Krokstadelva, tlf. 32 87 44 49.
Bestilling av sølv: Inger Kolsrud Buraas, Bukta 29, 3058 Solbergmoen, tlf. 32 87 04 67.
Bestilling av kniv: Fred Harald Kristiansen, Utsikten 5, 3055 Krokstadelva, tlf. 32 87 48 35.

Tekst, bilder og opplysninger om Eikerdrakta er gitt av Grethe L. Seljenes.

24.02.2003