Nedre Buskerud bunaden

Skjorten er en kopi av en gammel brudgomsskorte som den gang 80-årige fru lærer Gran, født Besseberg, Fossesholm (gammel eikerslekt) som ung pike fant etter sin oldemor. Den var av hjemmespunnet og hjemmevevet lin med frihåndsbroderi i hvitsøm på hals og armlinninger.
Maria Kronen rekonstruerte denne og tilføyde broderiet ved åpningen på skjorta foran. Møysommelig kopierte hun sting for sting fra det gamle morkne materialet, i tillegg sydde hun austmannarenning, knutesøm og attersting ved åpningen foran på skjorta.
Luen er en kopi av en gammel lue fra 1700- tallet fra Lier. (Den er i Drammen Museum's eie. Den første bunaden sydde Maria Kronen til seg selv.Sølvet: Fru Gran hadde fra gammelt av en veskelås og skjortespenne. Fra disse ble veskelåsen, søljen, skjortespennen og den store beltespennen utarbeidet. Veskelåsen var en kopi av låsen fra Tveita på Eiker. Den var kommet helt til Trondheim, men de fikk låne tegningen av den og den ble laget av messing. Knappene og en enklere beltespenne, som også brukes i keep, fant nemnda i en bok over gammelt sølv i Buskerud, avd. Eiker i Dr. museum. Sølvet består av en ringsølje, en stor sølje, åtte sølvknapper med ringer, sølvkjede til å snøre livet med, beltespenne, veskelås, mansjettknapper, capespenne, ørepynt og skospenner.
Sølvet ble den gangen levert av gullsmed Brodtkorp, senere er sølvet levert av gullsmed E. Tande A/S Mjøndalen. Skjorte og stakk til bunaden for nedre Buskerud kan bestilles i Husfliden, Drammen.
Kravet til bunaden var at den skulle kunne brukes av alle. Folk skulle kunne sy den selv.
Materialet i den første bunaden var hvit boy som ble farget grønn av Maria Kronen. Boy var det billigste materialet den gangen. Siden ble det klede og i dag er det bunadsstoff.
Festbunaden ble godkjent 19. mai 1939 på Hokksund der bondekvinnelagene i fylket hadde sitt årsmøte. 2. Juli samme år, ble begge bunadene vist for første gang på bondekvinnestevne på Kongsberg for Vestfold og Buskerud fylker. Også i Lier på bondekvinnestevne samme dag.
Interessen for bunaden gikk tilbake i årene etter krigen, men så ble Helene Fyrand formann i bunadsnemnda, og hennes utrettelige arbeid ga resultater.
I den første tiden blealle mønstre klippet etter samme grunnmønster med det resultat at bunaden ikke satt som den skulle på den enkelte. Hun sporet opp mønster og broderier som var kommet på avveier.

Kilde: Kristi Bøhn

Hun fikk med seg en dyktig medarbeider, Kristi Bøhn, det er hun som har tegnet på nedre Buskerud bunader i mange år for husfliden i Drammen.

Sommerbunaden i bomull er i helhet Maria Kronen's verk. I dag heter det ikke godkjenning, men registrering av bunader. Det var også Helene Fyrand og Kristi Bøhn som lanserte den første dukkebunaden noen år senere. Den manglet riktignok sølvet.

Under Sjåstadjentenes 50 års jubileum i 1987 ytret Maria Kronen (gift Gullbrekken), ønske om å få laget en bunadsdukke. Det ble opptakten til at Kristi Bøhn tegnet på mønsteret, Bjørg Thorsby Kaarstad broderte den, Marit Molland monterte og 50 år etter at Maria K. Gullbrekken hadde laget den første voksne bunaden, kunne vi overrekke bunaddukken i hennes hjem i Vikersund. Hun kunne smilende konstatere at mønster og farge var fulgt til punkt og prikke så langt det lar seg gjøre på en mini utgave. Den nye og fine var jo sølvet, som gullsmed Åge Tande like samvittighetsfullt hadde laget.
Bunadsdukker er samleobjekt i dag, og da gjelder det å være nøyaktig med detaljene!!

(04.01.03)