Bygdebokseminar avholdt på Nedre Eiker samfunnshus

 

 Bent Ek (ØE) t.v. og Gjermund Glittfjell (NE)

 

Seminaret ble avholdt på grunnlag av dette utkastet til forprosjekt.

"Hva slags bygdebok er det vi ønsker?"

Dette var temaet torsdag 18. januar 2007 da det ble avholdt bygdebokseminar på Nedre Eiker Samfunnshus i Mjøndalen. Det var de to ordførerne i kommunene og lederen i Eiker Historielag som ønsket å presentere tanken om å utgi nye bygdebøker som skal dekke perioden fra kommunedelingen i 1885 og fram til våre dager. Disse vil utgjøre en naturlig fortsettelse av "Eikers historie bind 1-3" som kom ut i 1994, men man ønsker nå å forfatte et eget bokverk for hver kommune.

  Ola Alsvik
Det var de to lederne i Eiker Arkiv, Bent Ek (Øvre Eiker - ØE) og Gjermund Glittfjell (Nedre Eiker - NE), som ønsket de ca. 50 fremmøtte historieinteresserte sambygdingene velkommen og orienterte om bakgrunnen for de neste bygdebøkene.
Det foreligger nå et første utkast til forprosjekt for bygdebok i begge Eikerkommunene, og man finner det derfor naturlig å jobbe tett sammen om dette prosjektet framover. Videre orienterte Ek om detaljene i forprosjektet. Å skrive bygdebok, der alle skal gjøres til lags, er en svært vanskelig, kostbar og tidkrevende affære.
For å få gode tips og råd med på veien, fikk vi høre innlegg av historiker Ola Alsvik fra Norsk Lokalhistorisk Institutt (NLI) og Ole Georg Moseng, som skrev bind 2 av Eikers historie. Alsvik mente kommunene hadde et utmerket utgangspunkt i.o.m. at det allerede finnes et nettsted (www.eiker.org) som på en forbilledlig måte (TAKK!) formidler Eikers historie, samt et utarbeidet forprosjekt. Han mente det var viktig å forholde seg til om boka skulle være et lokalhistorisk oppslagsverk (leksikon med fakta), eller om den skulle fungere som lesebok - være en fortelling, en løpende beretning om det levde liv i Eiker og med de tanker og drømmer befolkningen har hatt. Altså den folkelige historien.

  Ole Georg Moseng 		Videre bør boka ha en vitenskapelig funksjon, være en analyse, samtidig som den bør rettes mot framtida. Og hva skjedde egentlig på slutten av 1960- tallet da industrien, som hadde gitt bygda sin identitet ble lagt ned? Boka bør bygges opp om en eller ganske få aktuelle perspektiver. Det skal bli ei bok om fortida for framtida. Alsvik var også opptatt av om "bygdebok" vil være den rette betegnelsen. Øvre og Nedre Eiker står på terskelen til å kunne kalles byer. Her blir det viktig å få fram innbyggernes mening - hva identifiserer de seg med? Bygdefolk eller byfolk? Det finnes dessverre ingen ord som dekker det som er "midt i mellom". Man må forsøke å få fram ideologien eller tankemønsteret til Eikværingen, og hvordan blir Eiker sett på utenifra? Hva er hans identitet, også sett i forhold til den nasjonale identiteten.
Summa sumarum må bøkene være folkehistorie; bøker for alle, både for lokalbefolkningen, innflytterne, innvandrerne og folk utenfor bygda.
Ole Georg Moseng har skrevet bind 2 av Eikers historie og han hadde også gode tips for dette prosjektet. En må sette av og bruke god tid, og man må ha dyktige forfattere. Dessuten må man ha en kompetent bokkomité med "bredde" bestående av både fagfolk og lokale krefter. Like viktig er det med en god bilderedaksjon og en må ha særlig fokus på utarbeidelsen av gode bildetekster. Moseng forklarte at han ofte gjorde dette arbeidet selv. Dessuten må fofattere og komité gis romslige arbeidsvilkår.

  Sokneprest Christopher   Knudsen, alias Trond   Bollerud

Han avsluttet med en henstilling til kommunenes innbyggere. "Om dere ser en lokalhistoriker som virrer rundt der ute, på jakt etter stoff til bygdebok - slipp ham inn! Ta godt vare på ham! Sørg for at han har det komfortabelt, gi ham et bad og gode varme klær om det skulle være nødvendig"! Oversatt kan man vel si det slik: Arbeidet med ny bygdebok går lettest dersom det samarbeides på alle plan!

Den første soknepresten i Nedre Eiker, Christopher Knudsen (f.1843-d.1915), avla også seminaret et besøk. Han benyttet anledningen til bl.a. å fortelle litt om seg selv og sitt virke både fra tiden som sokneprest i Eiker og om sin tid som leder for kirkedepartementet i Chr. Michelsens regjering.
(Knudsen var levende interessert i alt hva som foregikk i bygda, og hadde en egen evne til å dukke opp når man minst forventet det. Her glimrende tolket av formannen i Eiker historielag, Trond Bollerud. Knudsen var Nedre Eikers første sokneprest etter at kommunen ble eget soknekall i 1879).

Synspunkter fra salen:

Denne delen ble naturlig nok imøtesett med stor spenning, og mange utnyttet sjansen til å komme med tips/ønsker. Her er kort synspunktene:


Et knippe lokalhistorikere: F. v. Ola Alsvik, Bent Ek, Trond Bollerud, Gjermund Glittfjell, Ole Georg Moseng.
-I dag finnes muligheter for formidling av både lyd og film på en enkel måte. Legg ved en CD/DVD med lyd/filmsnutter med bl a eksempler på dialekter.
-Det må stilles store krav til forfatter(ne). En til to perspektiver - industrialisering og arbeiderbevegelsen. Tvilsomt om det er riktig at valg av problemstillinger skal avgjøres av forfatter(ne).
-Tenk på barn og ungdom som brukere. Ved stedsangivelse må det vises kart slik at man kan finne fram til de omtalte stedene. Viktig å få med gamle stedsnavn, og gjerne beskrivelse av gamle tufter.
-Fint med hovedfokus på tilhørighet og identitet. Minner om oppveksten, paraleller og motsetninger. Få med utviklingen på de ulike tettstedene og betydningen av tømmeret og treforedlings-industrien. Utviklingen av språket/dialektene.
-Ha i tankene at dette er en bok for alle. Inngangsportal må være slik at den skal være morsom å lese. Viktig med enkeltindividets historie og litt framtidsdrømmer.
-Minoritetenes inntreden i bygda.
-Fyldig omtale av 1950- 60 årene.
-Fløtingen på elva - Steinberg hengsle. Elvas betydning. Naturen. Alle tettstedene må omtales.
-Hvem er eikværingen? Særegenheter. Hva skjedde med folk etter alle fabrikknedleggelsene på 1960- tallet?



Tekst og foto: Frode Caspersen NE

21.01.2007
At moderne bygdebokskriving representerer en stor utfordring, er klart. Like klart er det at mulighetene ved tidens teknologi vil bli tatt i bruk. Her åpnes for nye kombinasjoner som f.eks. bok - cd/dvd - internett.
Det vil nok også oppstå problemer underveis. Men disse kan løses ved hjelp av godt samarbeid, og derfor er vi sikre på at Øvre og Nedre Eiker om noen år får hver sin bok som omhandler historien fra 1885 og fram til i dag.