Kristian Stensmyren - kurvmakeren fra Ytterkollen
26.09.1892 - 21.12.1978


Hører du til blandt dem som en gang ved juletid fikk en blomst levert på døra, - pakket den opp og fant en flott flettet kurv foret med krepp-papir og med en juleglede oppi? Høyst sansynlig kom kurven fra kurvmaker Kristian Stensmyrens kurvmakerverksted på Ytterkollen, en bedrift han drev i over 50 år, og som var det største kurvmakerverkstedet i Buskerud. I dag befinner verkstedet hans seg på Maihaugen på Lillehammer, i form av en "arbeidsplass" med materialer, påbegynte arbeider, sponhøvel og skjenhøvel. Og selvsagt med mange eksempler fra en allsidig produksjon, deriblandt reisekofferten, svenneprøven hans fra 1921.... Stensmyren kom til Lillehammer på et nordisk stevne for kurmakere i 1953, og oppdaget da at der ikke fantes noe kurvmakerverksted i "De Sandvigske samlinger" på Maihaugen.



Kurvmaker Kristian Stensmyren viser hvordan han lager bunn i kleskurv.

Fra verkstedavdelingen på Maihaugen. Arbeidsbord, redskapskasse og arbeidsstol.

Oppslag til stor kurv. I forgrunnen oppslag til kleskurv.

Denne pianokrakken lagde Stensmyren i presang til kona i 1928.
Foto: Reidar Halden, DT.


Lassene var store - hele landet skulle betjenes.


Alle fotos er velvillig utlånt av Hilda Thorsby!

 

 

Her følger Kristian Stensmyrens egen beretning om sitt lange liv som kurvmaker

" Jeg er født den 26. september 1892 her på Stensmyren i Nedre Eiker. Flere av mine forfedre var håndverkere. Min oldefar og min bestefar hadde smieverksted, og far drev som smed og hjulmaker ved siden av et mindre gårdsbruk. Jeg var med bestefar og trakk smiebelgen før jeg begynte på skolen, og i dørstokken i smia slo jeg den første spikeren! Der var det flere sprekker, og disse var det så greit å sette spikeren litt ned i. Da kunne jeg bruke begge hender så det var lettere å løfte hammeren! Dørstokken ble til slutt helt beslått med spiker og brukte hesteskosøm. Men etterhvert som kreftene øket, ble også kniv, sag og høvel av de ting som var interessante å bruke. Omkring 1900 begynte far å drive en del med grønnsakdyrking, og hele sommeren ble derfor - den tiden som ikke skolen krevde - opptatt med luking og utearbeide. Det ble ikke meget tid til å være på verkstedet om vinteren heller, og jeg ble 19 år før jeg begynte i lære. Jeg forsøkte først å komme i lære som elektriker, men da det ikke lykkedes, fikk jeg lyst til å bli kurvmaker.
Jeg har ikke noen gang angret på dette. Jeg kom 3 uker før jul i 1911 til en blind kurvmaker i Tønsberg, herr O. Jakonbsen. Var hos ham godt og vel ett år, og lærte i denne tiden å lage husholdningskurver, vedkurver, kleskurver, flette rørseter og utføre reparasjoner. I mai 1913 kom jeg i lære i Oslo hos kurvmakermester O. L. Svendsen. Lønnen var kr. 6,00 for uka på egen kost. Etter 3 ukers forløp fikk jeg akkord, og da ble det bedre. Akkordlønnen jeg fikkk hos Svendsen var halv stykk, og trekvart stykk det siste halve år. Læretiden utløp 15. desember 1914, men jeg var også hos Svendsen en tid etterpå. I tre år søkte jeg den tekniske aftenskole, og det jeg lærte der syntes jeg har vært meg til god nytte. Den 20. juni 1918 startet jeg eget verksted hjemme på Stensmyren.
Utover til 1930 var prosuksjonen hovedsaklig kurvmøbler i pil og peddik, men da det nu ble en tid hvor det nesten var umulig å selge kurvmøbler, ble det til at jeg ved nyttårstider 1933 begynte å produsere blomsterkurver for salg til gartnerier og blomsterforretninger. Da det siden har væørt nok å gjøre med dette, har det ennu ikke blitt noen anledning til å begynne med kurvmøbler igjen. Noen tid til hobby har jeg heller ikke hatt, da verkstedet har krevet så meget."

Kilde: Randi Stensmyren.



I en artikkel i Drammens Tidende 13. mars 1965, kan en lese at Stensmyren mener kurvmakeryrket hører til det eldste i verden, ved siden av pottemakeri. Selv urtidsmennesket måtte jo ha noe å bære i. Og da var det å flette kurver og brenne krukker og kar. Tenk bare på Robinson Crusoe på den øde øya, sa Stensmyren. Han måtte nok lære seg til kurvfletting og pottemakerfaget så fort som mulig!
Stensmyrens slekt kommer fra Solbergelva, og han åpnet det første verkstedet sitt i farens vognskjul. Ved siden av gårdsbruket drev faren som smed og hjulmaker, og bestefaren hadde smie der hvor "Fredtun" kapell ligger nå. Bestefarens viktigste arbeid var var å sko hester, og siden det var få "hestesmeder" på den tida, var det en veldig trafikk oppover til Solbergelva. Smeden hadde fire smeder i arbeide - to brødre og Kristian Stensmyrens oldefar. Det var liv og røre både i og utenfor smia, hester og karer drev omkring og ventet på tur, utvekslet nyheter og hadde det trivelig mens smedene skodde. Kristian Stensmyren kan huske at bestefaren greide å sko 22 hester før han hadde han spiste frokost!
Da Stensmyren startet håndverket sitt, lagde han også møbler av forskjellige slag til hjemmene, samt kurver i alle størrelser og fasonger. Det var god avsetning på dette helt til nedgangstidene begynte i 1920-årene og i begynnelsen av 1930-årene. 1930 var det verste året, men så begynte det å rette seg i 1933. Da startet Stensmyren å binde blomsterkurver og dekorasjonskurver, noe som inntil da var blitt innført fra utlandet. Han opparbeidet disse til å bli godt salgbare artikler. Disse blomster- og dekorasjonskurver var det stor etterspørsel etter allerede da han var læregutt, og moten holdt seg levende i mange år. Først leverte de direkte til hjemmene, men etterhvert overtok de store gartneriene og frøfirmaene, så produksjon gikk da direkte til en gross.
Etterhvert ble det hard konkurranse fra utlandet, og det ble innført ganske mye av flettede ting fra Polen, Tsjekkoslovakia, Spania og Hong Kong, som vari stand til å lage det mye billigere enn vi maktet.
Selv om konkurransen fra utlandet var stor, hadde ikke Stensmyren noen grunn til å engste seg på den tiden. På verkstedet hans satt seks mann, inklusive sjefen selv, og bandt kurver fra morgen til kveld.
Men rekrutteringen til kurvmakeryrket var det dårlig med på slutten.

 

 

Tekst: Anne Gallefos Wollertsen


01.02.2003