Mangangruvene ved Briskemyrpytt |
|
Sør for Glitrevann ved Briskemyrpytt, finnes det spor etter gruvedrift. Her ligger skinner og hjulrester og vitner om at det en gang ble drevet ut mangan ved Rauberget. Det var Ole Svendsen, eller Myreseter-svensken som han ble kalt, som fant mangan-forekomsteneog startet opp med gruvedrift her.Han var rallar, og som rallare flest var han litt av en lykkejeger. Fra hjemmet sitt på Myresetra streifet han rundt i Finnemarka på jakt etter edle metaller. En dag fant han noe interessant. Et lag med små svarte kuler lå åpent i dagen. Hva det var visste han ikke, men han fylte ryggsekken og tok det med for analyse til Christiania Spigerverk. Der kunne de straks fortelle at dette var mangan. Mangan var et interessant mineral som kunne brukes som tilsetning til stål for å gjøre det hardere og mer motstandsdyktig. Svendsen sørget for å skaffe seg mutingsbrev (1904) og satte straks i gang produksjon. Til å begynne med bar han malmen i ryggsekk til bygda. Etter hvert ble også båt over Glitre benyttet om sommeren, og hest ble benyttet om vinteren. I 1909 kjøpte AS Børresen skogen og Ole mistet da rettighetene til drift da det viste seg at mutingsbrevet kun gjaldt for drift i fjell og ikke slik som her der manganen lå på overflaten.AS Børresen utvidet driften, og anla skinnegangen vi ser rester etter i dag. |
![]() Rester etter gruvedriften 1914-1915. Hjulgang og skinner. Foto: Frode Caspersen |
![]() "Myresetersvensken" tegnet av sønnesønnen Jens Avdal. |
|
|
Denne skinnegangen gikk ned til Bordvika. Men eventyret tok brått slutt. I 1915 gikk en skipslast med mangan fra Finnemarka over til England. Lasten ble sendt i retur da det viste seg at malmen inneholdt så mye stein at den ikke var anvendelig. Manganeventyret i Finnemarka var slutt. Oppdatert 22.11.2005
|
|