Vannskorpion funnet i Svarttjern! |
|||
![]() |
Les mer om vannskorpioner her! |
||
| For undertegnede, som er over middels insektinteressert og har tittet etter denne krabaten gjennom flere tiår uten hell, ble dette raskt til årets opplevelse.Et spørsmål meldte seg med en gang - var dette det første funnet noen gang i Nedre Eiker? Vi kontaktet Lars Ove Hansen ved Zoologisk Museum for å få nærmere rede på artens utbredelsesområde og rapporterte funn i området. Av tilsendt materiell kunne vi lese kun om eldre funn gjort i Lier, Hurum og Holmestrand, men det var innrapportert et funn fra Hokksund tidligere i år. Det var altså en liten sjeldenhet vi hadde funnet! Det var nok ingen tilfeldighet at den befant seg akkurat her, for like i nærheten hadde små, ca. 2 cm. lange frosker, krøpet på land for første gang. (Vannskorpionen er utstyrt med et sanseorgan som brukes til nøyaktig å bestemme vanndyr som er aktuelle som føde). Jaktutbyttet ble heller dårlig for vår venn vannskorpionen, iallefall så lenge vi var der og iakttok den! |
|||
| Det hører med til historien at vi sommeren 2003 igjen oppsøkte Svartjern for om mulig å finne igjen vår venn fra året før, - og sannelig dukket det ikke opp et flott eksemplar da også! Men om det var den samme, er vel tvilsomt... Forøvrig er Svarttjern meget interessant mht til dyreliv. Vi har våren 2004 observert myriader av padder, "perlekjeder" med padde-egg, diverse insekter og vannsnegler, abbor og abboregg samt 1 stk. vannrotte! |
|||
![]() |
![]() |
Ytterst til venstre sees vannrotta, på det andre bildet går naturen sin gang i padde- verdenen... |
|
På våre turer i skog og mark treffer vi alltid meget interessante representanter for vår fauna. Her er tre av våre favoritter i insektverdenen: |
|||
![]() |
Båndtordivel, penselbille, humlebille, (Trichius fasciatus). Kroppen er kraftig lodden, nesten som en humle. Disse billene flyr hele dagen og påtreffes ofte på tistler og skjermplanter der de spiser blomsterpollen. Larven utvikler seg i morkne trær og bruker to år før de forpupper seg. |
||
![]() |
Rødvinget åtselgraver, (Necrophorus vespillo). Disse må sies å være naturens eget renovasjonsvesen. Døde dyr, som smågnagere og småfugl blir gravet ned på den måten at de graver vekk jorda under dem slik at de sakte, men sikkert synker ned. (Underminering). Etterhvert legger de egg i en gang ved siden av åtselet. De unge larvene blir lokket til åtselet av hunnens piping. |
||
![]() |
Gullbasse, gulltordivel, (Cetonia aurata) Tekst og foto: Frode Caspersen
|
||