Når en skal lage en beskrivelse av floraen i området til Solberg Hytteeierforening, er det fristende å si at hele Finnemarka er "vårt" område. Ser vi stort på det, vil vi her finne en artsrik flora som rommer det meste av de planter og trær vi har i Norge. Selv innenfor et begrenset areal som Finnemarka, har vi mange forskjellige vekstforhold. Mange planter stiller spesielle krav for å kunne vokse trives. Her vil vi nevne noen av de viktigste.
Grunnfjellet er en viktig faktor for hvilke planter som vil trives. Vi skal ikke her gå i geologiske detaljer , men kort nevne at vi f.eks. i et granittområde finner en type flora og i vulkanområder en helt annen. Jordsmonnet som dannes under ulike forhold, gir også forskjellig vekstgrunnlag. Barskogen, som vi alle har nær tilknytning til, er den dominerende i Finnemarka. Innenfor barskogen er det mange detaljer som gir muligheter for ulike vekster å slå seg til. Snaue koller med lite jord, myrer, lune lier og gamle setervoller gir alle ulike vekstforhold.

Ser vi på barskogen i vår del av Finnemarka, fra Tverråsen, Svarthavna, Tretjernsåsen og sørover mot bygda, er det furua som er den dominerende. Den vokser mest på tørr grunn. Grana krever bedre forhold og trives best der hvor det er dypere jord. Lysforhold kan også ha innvirkning på om det er gran eller furu som er dominerende. Men det er ikke bare disse to treslag som utgjør skogen. Sammen med disse har vi en god del bjørk, osp og rogn. Einer er også en vanlig busk i barskogen. Her hos oss er den mest tallrik i åsen mot bygda. Varmekjære trær som ask, hassel og lind må vi nærmere bygda for å finne noe særlig av.
Barskogen hersker som nevnt, ikke grunnen alene, sammen med den er det store områder med løvskog. Det vi finner under større trær er mange slags lyng, mose, gras i mere myrlendt områder og flere arter blomster som ikke setter for store krav til vekstforholdene. Av lyng er det blåbær og røsslyng som er de vanlige. Det er vanskelig å peke ut noen spesielle steder hvor det er mere av den ene eller den andre. De fleste steder er det blandingsskog og i tillegg til disse to lyngartene har vi tyttebær og kvitlyng. Den siste er vanlig på myrlendt grunn. Med sin rosa-hvite blomster kan den sees på lang avstand. Vi må heller ikke glemme molte og tranebær. Molta kan i enkelte år gi god høst og de ivrigste bærplukkere kan være heldige og finne noen liter. Tranebæra blir plukka på senhøsten etter frosten har kommet eller etter at snøen har gått om våren. I dag er det få turgåere som bryr seg om denne bærsorten, men den kan brukes på samme måte som tyttebær.I en slik kort beskrivelse av floraen i vårt hytteområde, er det ikke mulig å nevne alle arter som vokser her. Men det er to steder som peker seg ut som de frodigste. Disse er ved Solbergsetra og ved Liseterbekken fra Løken mot Solvang og Eiksetra (Garsjø). En tur langs denne bekken ved St. Hans tider bør bli en opplevelse. Her kan vi, på skyggefulle steder, finne hvitveis og blåveis. I skogbunnen er det skogstjerne, bittekonvall, marimjelme og mange arter av bregner. I mere åpne partier finner vi smørblomst, skogstorkenebb og på litt fuktigere steder ballblom og tyrihjelm. I veiskråningene er det mange steder markjordbær og flere arter erteknapp, tiriltunge og fioler. Det aller vakreste synet er imidlertid geitramsen som litt senere på sommeren dekker hele skråningen fra Solvang ned mot Garsjø.
Solbergsetra var i gammel tid en boplass. Ferdselen av dyr og mennesker har skapt et eget kulturlandskap, som igjen gir grobunn for mange slags planter. Finest er enga rundt setra når smørblomst og storkenebb, blandet med fioler og praktstjerner står i flor ved St. Hans tider.

Det som til nå har blitt omtalt er planter som det er mye av. Vi må likevel ikke glemme de som ikke opptrer så tallrikt. Her kan nevnes et par steder hvor en finner liljekonvall. Konvallen trives best i bratte lier hvor sola gir god varme. Det kan være litt strevsomt å plukke noen for godluktas skyld. Den største forekomsten av konvall er i den bratteste delen av Vrangeråsen, men det er også små flekker i Tverråsen og nedover i åsen mot bygda. Ellers er Solbergfjellet (under Knabben) kjent for sin konvall og ellers for mange andre sjeldne og varmekjære planter.
Enda så rart det kan høres har vi også orkideer innenfor vårt hytteområde. Flekkmarihand, nattfiol og skogmarihand finnes, men bare som noen få planter her og der. Mange andre orkideer vokser på spesielle steder i Nedre Eiker. Blant botanikere er Nedre Eiker kjent som en kommune med mange forskjellig arter orkideer.
Der er flere andre arter som kunne og burde vært omtalt og som vi vil kunne finne på vandring omkring i skogen. Dette vil imidlertid være planter som de færreste kjenner til. Vi vil heller råde alle som etter å ha lest denne korte innføringen, har fattet større interesse for emnet søker mere kunnskap i f.eks. boken om Finnemarka.


Tekst: Sigbjørn Lund