 |
| Fra Ellingsens landhandel i Storgata. |
|
| |
Mange forbinder nok små tettsteder, som Vestfossen, med forretninger og handel. Selv om mange har begynt å handle på kjøpesentra de siste årene, er det fortsatt liv i handelsstanden vår: Matbua, Dæhlin og Villars, Kristensen Kiosk & Video og Berit's blomster, Prix og Shell, for ikke å glemme Eugen Jacobsen og Tor Thoresen. I "gamle dager" var det nok enda flere forretninger i Vestfossen - men det er helt feil å tro at dagligvarehandelen var en del av stedet helt fra begynnelsen av. |
Alt på 16-1700-tallet var Vestfossen et betydelig tettsted med over 1000 innbyggere. Dengangen var det imidlertid ikke snakk om å drive noen "landhandel" - all omsetning av varer skulle foregå i byene, der kjøpmennene hadde monopol. I praksis skaffet vel folk seg de mest nødvendige matvarene direkte fra gårdene i bygda, mens andre ting bare kunne kjøpes i Drammen. Dette var grunnlaget for en omfattende elvetrafikk: "Røiertene" dro hjemmefra tidlig om morgenen, handlet varer på Bragernes på formiddagen og rodde tilbake mot strømmen. Først seint på kvelden var de tilbake i Vestfossen med de varene folk hadde bestilt. |
Utover på 1800-tallet begynte en gradvis å myke opp byenes monopolstilling. Først i 1857 ble det lov å drive landhandel fra et "fast utsalgssted", d.v.s. en butikk, og det ble tillatt å selge enkelte utenlandske varer, som kaffe, sukker og tobakk. Det må ha vært på denne tiden at de første landhandlerne etablerte seg i Vestfossen. Etterhvert kunne disse forretningene selge alle typer varer fritt, men det var faktisk ikke før i begynnelsen av vårt århundre at "landhandlerne" ble fullt likestilt med byenes kjøpmenn. |
I 1865, da det ble holdt folketelling, var det alt kommet tre landhandlere i Vestfossen. På Foss-siden drev Christen Brastad fra Lier og moingen Christoffer Braathen sin forretning, som lå omtrent der krysset mellom Storgata og Fabrikkgata er nå (dette var før den store brannen i 1880, og gatenettet var helt annerledes enn idag). På Semssiden hadde drammenseren Ole Olsen etablert seg, omtrent der banken ligger nå. Tredjemann var en innfødt vestfossing, Anders Elefsen Saasen, som drev sin landhandel der asylmottaket ligger. Her hadde også Lauritz G. Nedberg sin første forretning, og seinere flyttet Jul. Spæren inn i "Saasen-gården". I 1870-åra etablerte Nils Møller en landhandel rett overfor, i "Møllergata" - dit flyttet seinere L.G. Nedberg, før "Cooperativ'en" overtok. Det er altså gamle kjøpmanns-tradisjoner knyttet til Prix-bygningen. |
 |
| Det var tett mellom butikkene. Til venstre ser vi hjørnet på Møllergården, der L.G.Nedberg drev forretning. Så følger Thoresens landhandel, og på motsatt side av gata ligger Saasengården med A.E.Saasens etterfølger, Jul.Spæren. |
 |
| Engebretsens manufaktur lå på hjørnet av Storgata og Støabakken, der Kristensens videokiosk ligger i dag. |
|
I 1890-åra ble det for alvor fart i handelsstanden: brødrene Spæren, Christen Halvorseth, Nils Thoresen og Nils Ellingsen var blant dem som holdt det gående som kolonial-kjøpmenn i mange år, mens andre forsvant igjen nokså fort. Samtidig kom meieriet, som også solgte dagligvarer, og vi fikk den første klesbutikken: Søstrene Rolfsens Modeforretning. Bakere hadde det vært lenge, men de hadde tydeligvis ikke egne forretninger før mot slutten århundret. En av de første var Nils Jacobsen, som solgte kaker i samme bygning der familien idag selger klær. I andre enden av Vestfossen hadde vi Ole Olsen Bråthens bakeri, som ble overtatt av Villars omkring 1915. På den tiden hadde også L.G. Dæhlin og Rosinius Linderud etablert sine landhandler. |
Der får vi sette strek - det er selvsagt ikke mulig å regne opp alle de små og store forretningene som har vært i Vestfossen opp gjennom tidene. Handelsstanden i Vestfossen har en interessant - og etterhvert lang - historie. |
 |
| Krysset mellom Storgata og Fabrikkgata. På venstre side ligger Linderuds kolonial, tekstilutsalget "Vidar" og Møllergården med L.G.Nedbergs kolonial. På høyre side ligger baker Jacobsen. |
|
|
|