Bygningskommunens store prosjekt:
Da Vestfossen fikk park

Jernbanegata og Parken med Paviljongen.
 
Forhistorien – havnehage og lagertomt
Området der parken ligger, tilhørte opproinnelig gården Nedre Fåsen.  Den var en del av ei større løkke, sannsynligvis brukt som havnehage for hest eller krøtter.  Denne ble delt i to av jernbanen i 1872.  Området ble etter hvert stykket opp i flere eiendommer, og etter brannen i 1880 kjøpte Vestfossen bygningskommune en del av dette. 
Høsten 1893 ble så “Parkløkken” skilt ut som eget bruksnummer (48/53) – navnet tyder på at det alt på dette tidspunktet var tanker om å skape en park her.  Det ble imidlertid ikke realisert i denne omgang, for bare noen måneder seinere ble eiendommen solgt til Vestfos Cellulosefabrik. 
Fabrikken eide fra før store områder rundt jernbanestasjonen, og tomtene nærmest elva ble brukt til lagring av kull – den såkalte “Kølaparken”.  Det må først ha vært med tanke på framtidige utvidelsesbehov at fabrikken sikret seg “Parkløkken”, for store deler av det ble ikke bebygd eller utnyttet på andre måter.  Derimot ble den nederste delen brukt til lagring av svovelkis da fabrikken begynte å anvende det i produksjonen i 1914.
I 1922 gikk så fabrikken over fra å bruke svovelkis til å bruke rein svovel.  Dette reduserte kraftig behovet for lagringstomter, og det er neppe tilfeldig at tanken om en park i Vestfossen dukket opp på nytt akkurat på denne tida.
 

En reise til Kristiania

Vestfossen bygningskommunes protokoll viser at det ble avholdt styremøte den 27.juni 1923, med herrene Borger Kristoffersen, Johan Sørensen, Johan Madsen, Delmar Villars og Nils Olsen til stede.  I  referatet finner vi videre at:
  Der fremkom forslag om at få ordnet det fornødne med ærhvervelse av de 2 tomtestykker ved Jernbanestationen, som Vestfossen Kommune tidligere har ansøkt V.C.fabrik om og som ved munlig konferanse med Hr.Disponent Solberg blev gitt tilsagn om at skulle bli skjenket stedet.  I denne anledning besluttedes, at sende en deputation for at søke foretræde for Direktionen og der søke saken ordnet.  Til at foreta reisen til Kristiania blev valgt: Snedkermester Nils Olsen og B.Kristoffersen, som blev indvilget dækkelse for havte utgifter.  
     
På denne tiden lå altså fremdeles fabrikkens kontorer i Kristiania, og  skulle en snakke med direktørene, måtte en pent innfinne seg der.  Dermed satte lokalbefolkningens utsendte seg på toget. Vi lar Borger Kristoffersen fortelle om møtet selv:
  Efter bestemmelse i møte den 27.juni har B.Kristoffersen og Nils Olsen hat foretræde for Vestfos Cell.fabriks Direktion i Kristiania for at utføre det dem pålagte hværv, og som hadde følgende resultat:  
     
  Hos Direktionens formand Hr.Schjelderup.  
     
  Hr. Schjelderup stilte sig nokså avvisende fra det første av, idet han fremholt, at fabrikken var i nokså dårlig økonomisk stilling, så det ikke var godt at få ordnet med dette; men han skulle forelægge saken for den samlede Direktion, og da dennes medlemmer for de flestes vedkommende var på reiser, og når disse kom tilbake, skulle han selv ha ferie, og da kom det sandsynligvis til at ta en tid før noget resultat kunne foreligge.  
     
  Efter at komiteen hadde fremholt forholdene angående tomternes overdragelse til fabrikken, ved at forutsætningerne for overdragelsen ikke hadde ført til det resultat, hvorpå forutsætningerne var basert, nemlig at det var en livsbetingelse for Vestfos Cell.fabrik at komme i besiddelse av disse tomter, da de skulle benyttes som kullager.  Nu ligger tomterne i det frie og blir kun benyttet som tråkk, og at dette var litet hyggelig for stedets indvånere, og ønsket derfor atter at komme i besiddelse av disse, for å foreta en beplantning til et Parkanlægg.  Efter at Direktøren hadde påhørt disse argumenter lovede han at lægge al sin indflydelse ind for at tomterne kunne bli disponert av Vestfossens Byggekomune.  Hermed var audiensen forbi, og komiteen forlot hr. Disponenten med godt håp.  
 
Møbelsnekker Olsen og cellulosearbeider Kristoffersen må ha snakket godt for seg, for alt 7.august kom, undertegnet av disponent Sverre Soelberg: Vestfos Cellulosefabrik avstår Parkløkken vederlagsfritt!
 
Parkkomiteen setter seg i sving
Neste skritt var nå å nedsette en egen komite til å ta seg av saken.  Dette skjedde i romjula 1923, og valgt ble bakermester Villars, snekkermester Olsen og kjøpmann Auestad, samt Borger Kristoffersen og ingeniør Reidar Schulerud fra Vestfos Cellulosefabrik.  Samtidig ble det bevilget kr.1000,- fra bygningskommunens kasse, slik at en kunne komme i gang med arbeidet. 
Det gikk imidlertid et halvt år før komiteen kom sammen første gang.  Da ble ingeniør Schulerud valgt til kasserere, mens formannsvervet falt på Henrik Auestad, ”trods bestemt vægring”.  Han forlangte faktisk å få protokollført at etter hans mening burde en heller velge en formand som var ”kompetent og virkelig skikket for hvervet”!
Formannens manglende entusiasme kan nok ha lagt en demper på stemningen i starten. Først i slutten av juli ble det avholdt nytt møte, denne gang innkalt av Nils Olsen, fordi Auestad var bortreist.  Nå ble det bestemt å sette i gang med planering av området, etter en plan som Fylkesgartneren hadde lagt fram.  En annen viktig beslutning, var å oppføre gjerde rundt hele parken.  Det var imidlertid et spørsmål som vakrte debatt.  Auestad mente at det ville være synd å gi anlegget preg av privat hage ved å gjerde det inn på denne måten.  Flertallet holdt imidlertid på at det var helt nødvendig med gjerde og tre låsbare porter.  Slik ble det.  Gjerdet ble satt opp 121 meter langt og 1,2 meter høyt, med to rader piggtråd på toppen.  Prislappen kom på 1400 kroner, mens Bygningskommunen bare hadde bevilget kr.1000,-.  Dermed begynte også økonomien i parkprosjektet å bli anstrengt. 
 
En gave fra Ungdomsforeningen ”Samhold”
Vestfossen hadde i flere år hatt en ungdomsforening ved navn ”Samhold”, som hadde hatt et stort medlemstall og arbeidet godt.  I de seinere år hadde imidlertid foreningen skrantet, og virksomheten nådde et nullpunkt.  Men det sto fortsatt betydelige midler på konto i banken i foreningens navn.  Parkkomiteen henvendte seg derfor til formannen, lærer Peder Alme, og foreslo at pengene ble brukt på den nye parken.  Alme tente på ideen og fikk med seg styret, som besto av Anders Davidsen og Magnus Kvevli, på å bevilge alle Samholds oppsparte midler, en sum på 2.400 kroner. Pengene ble øremerket oppføring av musikkpaviljong. 
Slik ble det altså bestemt at parken skulle ha sin musikkpaviljong, og både Nils Olsen og ingeniør Schulerud gikk i gang med å tegne utkast.  Samtidig fortsatte arbeidet med gjerdet, samt opparbeidelse av plen og grusing av gangveier.  Parken begynte så smått å ta form.
 
Kronerulling og formannsskifte
Imidlertid drøyde det med å få overført pengene fra ”Samhold”, og selv med en bevilgning på 1000 kroner fra herredsstyret i Øvre Eiker, manglet en penger til å betale for gjerdet, samt anleggsgartnere og andre som var i sving på parktomta.  Våren 1925 ble det derfor besluttet å sette i gang en kronerulling blant stedets bedrifter og privatpersoner.  Følgende bidragsytere tegnet seg:
  H.Auestad  
100,oo
 
  R.Schulerud 
100,oo
 
  O.Raudgaard
5,oo
 
  Jul. Spæren
10,oo
 
  H.Balstad
5,oo
 
  Vestfossen trævarefabrik
50,oo
 
  Git
10,oo
 
  K.S.
15,oo
 
  N.Thoresen
50,oo
+ 2 dagers kjøring av slagg med    
   2 hester og 1 mand
  J.Ellingsen
10,oo
 
  D.Villars
10,oo
 
  Vestfossen Cellulose v/Sverre Soelberg
250,oo
 
  Georg Bolstad
10,oo
 
  L.G.Dæhlin

25,oo

 
  Johan B.Olsen
25,oo
 
   
 
   
675,oo
 
 
Dessuten hadde Paul Nedberg lovet å kjøre vekk en del slagg.
 
Til tross for noen store enkeltbeløp, var oppslutningen blant lokalbefolkningen skuffende liten.  Det var tydelig at mannen i gata ikke hadde all verdens interesse for det nye parkprosjektet, og Auestad erklærte at ”jeg hadde ventet en ganske anden tilslutning fra flere hold og ville da fortsat med listen, men efter modtagelsen at dømme er det tydelig at her maa personskifte til - der maa ny formand til - hvorfor jeg herved er saa fri at be det ærede bystyre om at frita mig for videre befatning med PARKEN.”
Denne gangen ble Auestads ønske om å fratre som formann tatt til følge, og Nils Thoresen kom inn i Parkkomiteen i hans sted.  Noen ny formann var det imidlertid ikke lett å finne.  Nils Olsen refererte fra møtet:
"Efter en del kommentarer frem og tilbake så det ut som de hele skulde gå istå, kommiteen stod færdig til aa skilles.  Det var da jeg fremholdt og betonet at dette var sørgeligt for ikke aa si skam, her er vi menn i vor beste alder og tildels stammer fra gammel vestfos slekt og dette skal ende slik.  Borger Kristoffersen rettet da spørgsmål til mig om jeg var villig.  Hertil svarede jeg: "Ja når det er slik stilt og de har tillit til mig så skal jeg ta mot valg", og slik blev det.
 
Et hektisk år
Formansskiftet sommeren 1925 ble på mange måter en vendepunkt for parksaken.  I de to årene som var gått siden besøket på direktør Schjelderups kontor hadde mye stått i stampe – det manglet penger, lokalbefolkningen virket uinteressert, arbeidet gikk sakte og ingen gikk inn og tok ansvaret for framdriften.  Nå forandret det seg.  Komiteen gikk i gang med en hektisk møtevirksomhet, fikk tatt opp banklån med sikkerhet i gaven fra Samhold, organiserte dugnader, tigget penger og inngikk kontrakter.
Reidar Schuleruds forslag til musikkpaviljong ble vedtatt – en sekskanten paviljong i Nedre Park, med innlagt elektrisk lys, som ble koblet til gatebelysningen.  Taket var  av av belgisk glassert teglstein, type ”Tuil de Nord”, med kobberkule på toppen.  Farven på paviljongen ble fastsatt til ”gul no.101”, og i ettertid konstaterte komiteen at de hadde gjort et godt valg:  ”Den tidligere bestemte colør på musikkpavilionen viser sig aa virke flot og bra, den er meget pen.”
Arbeidet kom i gang høsten 1925.  Murermester Arthur Andersen fikk oppdrag med støpearbeidet, mens tømmermester Solheim skulle ta seg av resten.  Vestfos Cellulosefabrik stilte en forskalingssnekker gratis til disposisjon, og Vestfoss fagforening stilte med 13 mann til dugnadsarbeid.  Da det kom til stykket, var det bare halvparten som møtte opp, men de utførte til sammen 14 dagsverk.  Dessuten stilte 30 hesteeiere opp og kjørte grus og materialer, mens Eker Dampsag ga 50% rabatt på alle materialer.  Dessuten stilte Vestfos Cellulosefabrik opp og beviloget penger til de 12 dreide søylene, da det ikke fantes penger til dette.
Men fortsatt drøyde det med pengene fra Samhold, uten at det ble gitt noen skikkelig forklaring på hvorfor.  Flere ganger ble det innkalt til møte, uten at representantene fra Samhold stilte opp.  I mars var arbeidet nær ved å stanse opp.  Komiteen holdt et krisemøte der det ble satt fram en lang rekke forslag til inndrivelse av penger: basar, bidrag fra utflyttede vestfossinger, konsert av Vestfossen salongorkester og Vestfossen Mannskor og ball ved Vestfossen Hornmusikk. 
Denne gangen fikk en altså med seg det lokale foreningslivet, og det ser det ut til at entusiasmen rundt parken var større, selv om de økonomiske resultatene varierte.  Hornmusikkens dansemoro innbargte for eksempel bare et overskudd på kr.46,50.  Da var det noe ganske annet med basaren.  En komite bestående av 21 driftige fruer satte i gang og organiserte en kjempemessig basar som strakte seg over tre helger.  Resultatet var imponerende: Over 2500 kroner i bruttoinntekter, og et overskudd på kr.2.177,35.  Dermed var ferdigstillelsen av Parken sikret!
Basarkomiteen besto av Alma Kvevli, Olga Arneberg, Anna Jakobsen, Mina Ellingsen, Emma Kolberg, Esther Flornes, Alma Fosen, Karoline Aronsen, Alette Madsen, Olga Auestad, Sofie Eriksen, Signe Lauritzen, Marie Rasmussen, Petra Fredriksen, fru Gunnerud, Joseffa Olsen, fru Akermann, Karen Bolstad, Gunda Simensen, Henrikke Rørås, fru Jakobsen.  Fru Flornes ble valgt til formann.
 
Den store åpningsfesten
Utover våren og forsommeren gikk arbeidet med stormskritt.  Takket være den store basaren fikk en råd til både beplantning og benker, og en kunne begynne å planlegge en storslagen innvielse av Parken.  Pengene fra Samhold må også ha blitt overført etter hvert, for representantene for foreningen ble i hvert fall spesielt innbudt til åpningen.

Den store innvielsesfesten ble berammet til søndag 25.juli.  Festkomiteen besto av Bergliot Ellingsen, Aasta Johansen, Ingeborg Olsen, Anna Olsen, Kaja Kristoffersen, Magnhild Kristoffersen, Laura Vangen, Tora Tangen og Alma Johansen.  Den bestemte at det skulle serveres kaffe og melk til medbragt smørebrød.  Det var salg av brus, vørterøl, celters og liknende,  samt "en mindre drink til herrerne efter nærmere bestemmelse".  Henstilling gikk ut til samtlige kjøpmenn og til meieriet om å yte gratis kaffe, sukker, melk og fløte til festen.  Trykte innbydelseskort ble sendt ut til alle som hadde ytet bidrag i form av arbeid eller penger:
Fra åpningen, den 25.juli 1926.
  Vestfossen Bystyre
Brannstyre og kasserer
Arbeiderforeningens styre
Basarkomiteen
Sandkjørerne
Hornmusikken
Mannssangforeningen
Salongorkesteret
Jasorkesteret
Trækspilorkesteret
Ekers dampsag v/disp. Sigv.Aannestad
Ekers sparebank, filial Vestfossen v/N.C. Røed og Th.Holm
Øvre Eker kommunale el.verk v/bestyrer Bøtun
lensmann Ingolf Olsen
gårdbr. Ole Hoen
Øvre Eikers ordfører A.K.Tveten
lærer Lars Gran
Samholdkomiteen v/Alme, Lauritzen, Kvevli og Larsen
 
     
Fra selve festdagen finnes det tre referater – fra Fremtiden og Drammens Tidende, samt Parkkomiteens eget, ”offisielle” referat, ført i pennen av Nils Olsen.  Til sammen gir de et levende bilde av den store dag.

Program!

For festligholdelsen ved Vestfossens
Parkanlægs indvielse Førstk. Søndag
den 25te Juli Kl.2.30 i Parken:

I. Musik af Vestfossens Hornmusik
II. Tale af Borger Kristoffersen
III. Sang af fru Emilie Gran
IIII. Sang af Vestfossens mannskor
V. Musik af Vestfossens Hornmusik
VI. Beværtning for de indbudte på
     Vestfossens Arbeiderforening

Kl.8. Folkefest!
Entre Kr.1,00 pro person.Klokken 1030 til 1130.  Musik i Pavilionen af Vestfossens Hornmusik.

Klokken 11.30 Fyrværkeri.

                                         Parkkomiteen

 
 

Sang-og musikkprogrammet:

Vestfossen hornmusikk:
1. Pavilliongmarsj av Borger Kristoffersen,
    
tilegnet Vestfossen Parkanlegg
2. Hochzeitsklange - vals av T.Munkelt
3. Konsert-Ouverture av J.Brussig

Vestfossen mannskor:
1. Ja vi elsker av R.Nordråk
2. Trekkfuglene av Billington

3. Dronning Myrtis av Torjusson
4. Hjemover fra Langreis av Vendelborg

Vestfossens hornmusikk:
1. Daz Hertz auf der Alm. Salon Landler
    av Jul Gottlöber
2. Nordisk klange Konsert Ouverture av A.Nerdorf
3. Eleven O'Klock av F.Vinstein

Dagen oprandt med regntung og overskyet himmel, men efter hvert som tiden gikk, bedres situasjonen og det blev pent vær resten av dagen.
Musikkpavilonen var pyntet med blomster og løv samt flagg.  Gjerdet rundt hele parken var pyntet med små flagg.  Parkens gressplener og gangen likeså gaten var ryddet og ren feid.
Spaserende publikum var i full aktivitet fra tidlig på formiddagen.
Inne på Arbeiderforeningen arbeidet festkomiteen (damer) med pynting av salen samt ordning av bordene.
I kjøkkenet drev endel på med kopper, glasser og hele serviset til opvask.
Festkomiteen kunde fortelle at de hadde fått rikelig med kaffe og sukker fra samtlige kjøpmenn i Vestfossen.  Dertil hadde de fått melk og fløte fra Vestfossen Meieri og Jens Ellingsen i rikelig mon.  Alt helt gratis.
Allerede rikelig på eftermiddagen begynte folk og samle sig, anslåes ca. 600.  Da tiden for festligheten nærmet sig, var gaten og parken spende full av folk.
De utenbys innbudte kom og gratulerte og blev ønsket velkommen.
Presis kl.2.30 spilte musikken op, hvorefter Borger Kristoffersen holdt festtalen med redegjørelse for parkens tilblivelse.  Han frembar en takk til alel dem som hadde ydet støtte - spesielt blev fremhevet Vestfos Cellulosefabrik og foreningen "Samhold" - Sandkjørerne, Basarkomiteen og mange flere.
Lærer Lars Gran hadde skrevet en sang for anledningen.  Den bleev sunget av fru Emilie Gran.  Derefter sang av Vestfossen Mandskor.  Tilslutt musikk av Vestfossen Hornmusikk.  Siden besåes parkanlegget.  Derefter gikk turen op på Arbeideren.
Salen var festlig pyntet med løvkranser rundt veggene og under taket.  Bordene var satt på plass og var pyntet med blomster og anrettet med kopper, glass og deilig festsmørbrød.
Under serveringen av smørbrød - likeså ved forfriskningene blev det underholdt med musikk og sang samt flere taler - blant annet av lærer Lars Gran og bystyrets formann kjøbmann L.G.Dæhlin.
Der innkom et telegram fra Øvre Eikers ordfører som blev oplest sålydende:
 

Til Parkkomiteen
           Vestfossen
Forhindret fra å være tilstede sendes vår gratulasjon med Park
og musikkpavilion og de beste ønsker for stedets fremtid.
                                                  Marie & A.K. Tveten

 
Med et festkledet og strålende festhumørfylt publikum blev det en uforglemmelig dag.
Folkefesten senere på kvelden gikk i samme ånd - ovrfylt hus og humøret på topp.
Dagen avsluttedes med musikk-konsert i parken og fyrverkeri.
Fra alle flagstenger i Vestfossen og Omegn vaieet det Norske Flag hele Søndagen. 
                                                                                Nils Olsen
 
Drammens tidende og Buskeruds Blad 27.juli 1926
Vestfossen havde en stor dag sist søndag.  Vor lille vakre Park med sin efter vore forholdd flotte Musikpavlion blev indviet på en aldeles imponerende og strålende maate.
Hele formiddagen øste regnet ned, så humøret for alle Vestfospatrioter og anteglig også for mange andre indbudte utenfor stedet var sunket langt ned mot nul.  Kl.2.30 skulde festen begynde.  Hundreder af øine skjelet rundt den grå himmels skyer, men fik bare regndryp i stedet for haap.  Pludselig holdt regnet op.  Liksom for at glæde den lille folkekrullen i Vestfossen havdeveirguderne lyttet til vore arme hjertesuk.
"Parken er vakker" - det var omkvedet i talen til fru Emilie Gran, ifølge dem som var til stede.
Da hornmusikkens dirigent Borger Kristoffersen med taktstokken i haand steg op for at dirigere den for anledningen af ham selv komponerte festmarsj, tittet endog en bitte liten solstraale ned.  Marsjen spiltes av musikken feiende flot, likesom de mange nummer de senere gav, vidnet om alvor og hengivenhet i skjønhetsydende kald.
Vestfossens sangforening ydet ikke mindst under sin energiske dygtige Dirigent Erling Borgersen.  Sangerne sang med begeistring den hele tid, indledet med "Ja vi elsker", som paahørtes af nesten alle med blottede hoder.  Borger Kristoffersen holdt den egentlige festtale med redegjørelse for parkens tilblivelse, hvor vi mærket os, foruten den store offervilje fra stedets og omegns beboere, den storartede gave fra Vestfossens fabrikker av gratis tomt og et beløp på ca. 2400 Kroner som den nedlagte ungdomsforening "Samhold" havde testamenteret til hjelp til opførelse av pavlionen.  Emilie Gran sang med sin kraftige stemme en for anledningen digtet sang til toner af Catharinius Elling med en sjelden distinkt uttale af teksten.
Kjøbmand Dæhlin suplerte festtalen i nogen faa velvalgte ord.
Lars Gran retter endel kraftige ord til barn og ungdom om ikke at traakke ned og ødelægge det lille vakre vi havde faat.  Tilslut en appel til hver voksen mand og kvinde om at værne parken mot raahed og vold.
Høitideligheden overvares av ca. 600 glade sjele.  Bakefter holdt parkkomiteen fest for ca. 200 innbudne, hvor der var "musik og sang og glassenes klang" med festsmørebrød og kaffe.  Taler naturligvis under strålende humør.

Bakefter folkefest i arbeiderforeningen med musik, sang og dans.

                                                                                                               -n.
 
Fremtiden 27.juli 1926
I går blev det nye, vakre parkanlæg med musikpavliong like ved Vestfossen jernbanestation inviet.
Til høitideligheten var fremmødt 3-400 menesker.
Det blev holdt en del korte taler for anlæggets tilblivelse, for byggekomiteen, bidragsyterne o.s.v.  Endvidere var det musik af hornmusikken og sang af mannskoret.  Efter at de indbudte var beværtet, var det stor folkefest som blev afsluttet ved 12 tiden med et pregtig fyrværkeri.  Været var ikkenoe videre strålende, idet det regnet litt innimelle, dog alt i alt var både invielsen og festen meget vellykket.



Epilog
Hvordan gikk det siden med parken i Vestfossen?  Jo, parkkomiteen fortsatte i sine verv og arbeidet en tid ganske iherdig både for å holde parken i god stand og for å holde liv i den.  Den første sesongen ble for eksempel Vestfossen Hornmusikk engasjert til å holde en serie på ti konserter, for et honorar på kr.350,-.  Et høydepunkt må imidlertid ha vært sommeren 1929, da militærmusikken i Halden holdt friluftskonsert på gjennomreise til Moen.  Entreen ble satt lavt, og inntektene skulle bare dekke hotelloppholdet i Vestfossen for musikerne.
Det store korstevnet sommeren 1930.
En annen stor dag i parkens historie, var Buskerud Mannssangerforbunds stevne 21.juni 1930.  Med Vestfossen Mannskor som teknisk arrangør, ble parken valgt som ramme for åpningsseremonien. Hundrevis av sangere og et enda mer tallrikt publikum var til stede.
Av inntektsbringende tiltak kan nevnes konserter og dansetilstelninger, opplesninger. Skuespill, pengelotteri og utlodning av frukt og kaker, samt anmodninger om bistand fra næringsliv, foreninger og privatpersoner.  På denne måten fikk en inn penger til maling og annet vedlikehold, beplantning, grassklipper og så videre. 
Komiteen besto fortsatt av de samme mennene, med unntak av Borger Kristoffersen, som døde i 1929.  I ti år forsøkte de etter beste evne å ta vare på parkanlegget, men inntrykket er nok at aktiviteten sank år for år.  Utover på 30-tallet begrenset virksomheten i parkkomiteen seg stort sett til å sende takkeskriv til Ekers sparebank for et årlig bidrag på kr.100,-.  I mai 1936 tok komiteen konsekvensene av denne utviklingen og oppløste seg selv gjennom et brev til bygningskommunens styre:
Paa vegne af den stedlige Parkkommittee skal jeg herved tillate mig aa be os entlediget som sådan fra nu af å regne.  Parkkomiteen har nu virket siden dens ansettelse den 27de Dec. 1923.  I 1926 stod Parken med Musikpavlion færdig og blev indviet med fest den 25de Juli s.aa.  Parkkommiteen havde tænkt sig aa faa hele Parken om spadet og renset.  Græsplenerne er i det senere blit helt besat med Løvtand og Ugræs.  Vi igangsette i fjor vår en indsamling, skrev blant annet ut 50-60 Breve til forsk. korporasjoner og private her paa stedet likesom det blev opsat bekjendtgjørelser med ca. 8-10 Plakater i Vestfossen og omegn, men det gav dårlig resultat.  Vi fik ind Kr.200,oo.  Da vor kasse nu er ganske tynd, fant vi aa måtte overlevere Parken i den stand den der.  Det synes aa være mest formålstjenlig at den blir lagt ind under Byens administrasjon og at denne overtar vedlikeholdet, dette har jo også vært meningen fra første stund af helt siden vi fremkastet tanken om parkanlæg for stedet.  Regnskapet skal bli dem tilstillet så snart de er i orden og afsluttet. 
I håp om at Bystyre vil finne en heldig ordning for vedlikeholdet slik at Parken kan bli en pryd for vort sted.

                                                                tegner jeg på Parkkomiteens vegne                                                                                               høiagtelsesfuldt
                                                                               Nils Olsen, formann

                                                                          Vestfossen 15de Mai 1936.

 

Regnskapet ble avsluttet 14 dager seinere, med en saldo på kr.8,43.
Fire veteraner hygger seg på en benk i Parken.
30.08.2001

Tekst: Bent Ek