 |
| Flyfoto av Vestfossen med Cellulose-og papirfabrikken på 1950-tallet. |
|
| |
Det var i 1880-åra at treforedlingsindustrien for alvor etablerte seg som den store næringen i Drammensvassdraget. Det var i denne perioden at de større trelasthandlerne kastet seg ut i bransjen, og de fleste av dem valgte å satse på små, mekaniske tresliperier, slik som Hellefos. Samtidig får vi de første fabrikkene som produserte cellulose, d.v.s. kjemisk tremasse. |
Celluloseindustrien var fortsatt på eksperimentstadiet. Riktignok var det gjort flere forsøk på å produsere såkalt "sulfat-cellulose" her i landet, men alle hadde store problemer og bare noen få (bl.a. Moss Cellulosefabrik) overlevde. Den andre hovedtypen, "sulfitt-cellulose" var det bare gjort ett eneste forsøk med i Norge, nemlig Vadrette ved Skien, og det endte med en dundrende konkurs. Slik var situasjonen da Wilhelm Melhuus og Anton Løvstad besluttet å anlegge Vestfos Cellulosefabrik våren 1886. |
Det ser ut til at rittmester Melhuus var den som tok initiativet. Han tilhørte en av de store trelasthandels-familiene i Drammen og hadde arvet flere industribedrifter, bl.a. Krogstad Spigerfabrik, og han hadde vært borti treforedlingsbransjen som storaksjonær i Embretsfos på Modum. En periode var han en av de største eksportørene i distriktet, men han var en av de mange som gikk med i det store konkursskredet i Drammen i 1879. Vestfos skulle bli hans "come-back", men han kunne ikke personlig reise nok kapital til å sette planene ut i live. Derimot hadde han forretnings-forbindelser i hovedstaden, og dermed ble det en gruppe av Kristiania-grosserere som kom til å finansiere Vestfos Cellulosefabrik. |
![]() |
| Wilhelm Melhuus. |
|
Den tekniske siden ble overlatt til ingeniør Anton Løvstad, mannen bak fiaskoen ved Vadrette. Løvstad hadde ikke vært helt heldig ved fabrikken i Skien: "alting gikk bra undtagen kogningen - massen blev nærmest en brun grøt". Løvstad fortsatte imidlertid å eksperimentere, og et par år seinere tok han patent på en ny metode, som altså skulle utprøves i Vestfossen. |
Startfasen var langt ifra problemfri. Kvaliteten på den ferdige massen varierte sterkt, turbinene frøs i sprengkulden, hollenderne og sorterapparatet fungerte ikke som de skulle, elevatorene streiket og de ansatte nektet å arbeide i romjulen. |
 |
| Opprullingspartiet på PM II - papirmaskinen som produserte såkalt "tissue papir". |
|
Til tross for mange problemer, vokste Vestfos Cellulosefabrik i løpet av noen år til en storbedrift. Mens ingen av de eldre fabrikkanleggene på Eiker hadde sysselsatt mer enn 10-15 voksne menn, fikk Vestfos snart en arbeidsstyrke på rundt 100. Perioden fram til 1.verdenskrig var preget av stadige utvidelser, ikke fordi bedriften gikk spesielt godt, men fordi det var nødvendig å "tenke stort" for å henge med i den beinharde konkurransen på verdensmarkedet. Foss-sliperiet og brødrene Foss' sagbruk kjøpt opp, slik at cellulose-fabrikken kunne utvide, og i 1905 skjedde det samme med Ekers Træsliberi på motsatt side av elva. Her ble papirfabrikken bygd i 1911-12, samt en ny kraftstasjon og et verksted - den gamle sagfogdgården ble tatt i bruk som kontorbygning. |
I mange tiår var Vestfos Cellulosefabrik en av de største arbeidsplassene på Eiker og en "hjørnesteinsbedrift" i Vestfossen. Etterkrigstida var en gullalder for norsk treforedlingsindustri, men utover i 1960-åra ble konkurransen stadig skarpere, og det var nok et problem at mange norske bedrifter var svært små sammenliknet med konkurrentene. Bransjen opplevde mange sammenslåinger - Vestfos fusjonerte med Greåker i 1967. Driftsstansen i 1970 kom likevel som et sjokk på de fleste. Papirproduksjonen kom riktignok igang igjen en kort periode i 1972-73 under A/S Vittingfos, men så var det slutt for godt. I ettertid er det ikke vanskelig å se at dette bare var begynnelsen på en prosess som rammet de fleste treforedlingsbedriftene i Drammensvassdraget: Mange bukket under i konkurransen, mens de som overlevde ble istand til å utvide og møte konkurransen på verdensmarkedet. |
| |
 |
Sortersalen på papirfabrikken. |
|