Arrangørene av by-og laksefestivalen utfordret for en stund siden Øvre Eiker Kulturminneråd til å komme med ideer om hvordan festivalen kunne bidra til at folk fikk større innsikt i Hokksunds lange og spennende historie. Svaret ble en lokalhistorisk spørrekonkurranse, som bl gjennomført på selve festivaldagen, lørdag 9.august, og fulgt opp av en byvandring dagen etter, da også premieutdelingen ble foretatt. Både konkurransen og vandringen ble arrangert i samarbeid med Gamle Hokksunds Venner.

Til tross for øsende regnvær, møtte rundt hunder menensker opp utenfor Sanden Hotell da vandringen startet kl.11, og de aller fleste av dem fullførte den to timer lange vandringen gjennom Storgata og opp til Dynge. Hans N. Kristofersen og Bent Ek delte på oppgaven som guider.

Selve spørrekonkurransen gikk ut på å koble tre tekster med informasjon om tre forskjellige bygninger sammen med bilder av riktig bygning. Disse tre bygningene var ikke tilfeldig valgt - det er disse tre bygningene som Kulturminnerådet og Gamle Hokksunds Venner ønsker å sette opp kulturminneskilt ved i løpet av året.

Premien var en flott pokal fra Nøstetangen Glass med motiver fra Gamle-Hokksund, gravert av Lynn Funnemark Johansen. Trekningen ble foretatt utenfor glasskunstnerens bolig, den staselige "Falchegården", og blant de korrekte besvarelsene ble Esther Bakken trukket ut som vinner. Det var populært, ikke minst fordi hennes avdøde mann, Hans Bakken, har gjort en kjempeinnsats for å samle inn dokumentasjon om den gamle bebyggelsen her.

Ved Falchegården ble det satt opp kulturminneskilt alt i fjor. Nå er det Madsengården og Bråthengården (Ihlengården) i Storgata, samt Kolbrekkgården i Dynge som står for tur. Deltakerne fikk høre historien både om disse tre bygningene og om mange andre av husene langs det som en gang var Hokksunds hovedgate. I Storgatalå bygdas første kommune-og banklokale, her holdt denr adikale arbeiderforeningen til, og her var det skysstasjoner og gjestgiverier, landhandlere og bakerier, garverier og trykkerier og en stor militær ekserserplass. Hans Nielsen Hauge satt som varetektsfange i den bygningen som seinere ble dikteren Jonas Lies barndomshjem. Sentrum for det hele var sundstedet, der landets første riksvei krysset Drammenselva.

På Slåttebakken og i Dynge er bebyggelsen mer beskjeden, men med en spennende historie om spredte husmannsplasser som etter hvert utviklet seg til et tettsted med fiskere, tømmerfløtere og håndverkere. Ett av de best bevarte husene i Dynge er Kolbrekkgården, og eieren av den, Rut Hauge, møtte byvandrerne ute på trappa. Hun hadde mye å fortelle om Dynges historie, og alle ble invitert inn på gårdstunet. Der fikk en en lite inntrykk av hvordan bebyggelsen i Dynge så ut på 1700-tallet, den gangen jordbruk fortsatt var en viktig del av hverdagen.