| Tidligere
sognekirke for Fiskum sogn, beliggende på gården Fiskum (gnr.154)
ved tettstedet Darbu i Øvre Eiker.
Kirken, som var viet til St.Olav, er bygd på 1200-tallet og var
en av tre middelalderkirker på Eiker.
Seinere var den annekskirke under Haug sogn.
I likhet med de øvrige kirkene på Eiker, ble Fiskum overtatt
av kronen etter reformasjonen og deretter solgt til private eiere i
1723. Fra 1791 var den eid av
"Eger almue", det vil si et interessentskap som besto av flere
lokale bønder. I 1856 overtok
Eker herredskommune som eier. I 1866 ble gamlekirken avløst av Fiskum nye kirke.
Kommunen forsøkte å selge Fiskum gamle kirke på auksjon, men
det meldte seg ingen kjøpere, og etter at Riksantikvaren hadde uttalt
at kirken var blant de simpleste i sitt slag og ikke hadde noen som
helst verdi som historisk minnesmerke, vedtok herredsstyret i 1875 at
kirken skulle rives og materialene brukes til nytt skolehus.
Imidlertid stilte sogneprest Hagbart Kiær seg i spissen
for en folkeaksjon som ønsket at den gamle kirken skulle bevares, og
i 1876 ble den solgt til Kiær for 100 spd., et beløp som til dels besto
av innsamlede penger. Kiærs
etterfølger, Gudbrand T. Rømcke, ivret også for bevaring av kirken,
og en henvendelse til Fortidsminneforeningen resulterte i faglig
bistand ved istandsettelse av korbuen i 1894.
Da
pastor Kiær forlot sitt embete på Fiskum i 1883, gikk eiendomsretten
i praksis over til allmuen på Fiskum. I 1900 ble fastslo biskop Bang formelt at
kirken "eide seg selv", og at den juridisk sett måtte betraktes
som en offentlig stiftelse. Et
styre bestående av sogneprest, lensmann og formann i sognestyret fikk
ansvar for vedlikehold av kirken.
Etter en brann i Fiskum nye kirke, ble gamlekirken igjen tatt
i bruk i 1902-03. Seinere har det kun vært gudstjenester ved
spesielle anledninger, som 17.mai og olsok. I mange år var også den store jonsokbasaren
en årviss begivenhet.
En
ny epoke ble innledet i 1966, da Buskerud avdeling av Fortidsminneforeningen
ble stiftet og engasjerte seg i bevaring av kirken, som da var i ferd
med å forfalle. Fiskum gamle
kirke ble nå en særskilt stiftelse med et styre bestående av sognepresten,
formann i menighetsrådet, kirkeverge, ordfører i Øvre Eiker og et
medlem valgt av Fortidsminneforeningen avd.Buskerud. Dette styret har siden stått for restaurering
og vedlikehold etter retningslinjer fra Riksantikvaren, med
økonomisk støtte fra Fortidsminneforeningen og Norsk Kulturråd. Etter en omfattende restaurering ble kirken
gjenåpnet St.Hansaften 1973 av biskop Dagfinn Hauge. I de seinere år har kirken blitt brukt ved
den tradisjonelle olsokgudstjenesten, samt til kirkekonserter. Kirken er åpen for publikum etter avtale.
Eksteriørmessig
har kirken bevart mye av sitt middelalderpreg.
Det er en enskipet kirke med rett avsluttet kor og kistemurer. Rester av et gammelt gulv med glaserte leirfliser
er funnet i koret. De
opprinnelige vinduene ble imidlertid erstattet med nye og større vinduer
på 1800-tallet. Takrytteren
(tårnet) skriver seg trolig fra siste del av 1500-tallet.
Innvendig
ble åpningen mellom kor og skip utvidet, antagelig på
16-eller 1700-tallet. Fra
denne perioden stammer også mye av interiøret. Prekestolen er fra 1650, opprinnelig
staffert av Mattis maler, seinere av Hans Drachenius Anchersøn
i 1747. Galleriet ble bygget
omkring 1820. I 1866 ble kirkeklokkene
og mye av det øvrige inventaret overført til Fiskum nye kirke.
En dørring ble levert til Universitetets Oldsakssamling
i Oslo, mens en del andre gjenstander, blant annet en lysekrone og
et persisk teppe, er blitt solgt opp gjennom årene for å finansiere
vedlikeholdet av kirken.
be
kilder
|
