Gruvene består av "Dronning Mauds stoll", "Kong Håkons stoll" og "Den tredje gruve". Eldste gruva Narverudgruva, som senere ble kalt "Dronning Mauds stoll", ble trolig tatt opp av Eidsfos jernverk da det startet i 1697. De andre gruvene er fra begynnelsen av 1900-tallet. Muligens ble jernmalmen oppdaget så tidlig som på begynnelsen av 1600-tallet da Christian 4. sendte tyske bergmenn til Eiker for å finne malm, men det er det vanskelig å dokumentere. Forekomsten tilhører de største anrikninger av jernmalm (magnetitt) i Oslofeltet.

Gruvene ble drevet av Eidsfos verk hele tiden bortsett fra årene 1780-1820 da Dikemark jernverk drev den eldste gruva. Det har ikke vært kontinuerlig drift i gruvene.

Transporten av malm gikk i begynnelsen med hest og slede til Vestfossen og derfra med seiljakter over Eikern til Eidsfoss. I 1860 skaffet verket egen dampbåt "D/S Ekern" som sørget for frakt av malm og varer. Etterat jernbanen kom, ble malmen fraktet med tog til Vestfossen. Da Eidsfossbanen kom i 1901, gikk malmen fra Narverud den andre veien, først med Vestfoldbanen til Tønsberg og derfra med Eidsfossbanen til Eidsfoss.

P.g.a. dårlig lønnsomhet og billig jern fra Christiania Spikerverk, ble Narverudgruvene nedlagt i 1913.