Hvordan samler en 100 mennesker til møte en fredagskveld i vinterferien og midt under vinter-OL? Jo, en inviterer en professor i arkeologi til å holde foredrag om gjenstander som ble begravd i ei myr en gang på slutten av 800-tallet! Professor Signe Horn Fuglesang engasjerte historieinteresserte eikværinger med nye forskningsresultater om det berømte Hoensfunnet, og det var neppe noen av de frammøtte som angret på at det hadde valgt å bruke kvelden på denne måten.

Hoensskatten vakte enorm oppsikt da det ble funnet i 1834, helt tilfeldig under grøftegravingen på gården Hoen. Mye er skrevet om skatten opp gjennom tidene og mange teorier er lansert om hvordan den havnet på Eiker og hvorfor den ble gravd ned. Det er imidlertid svært lenge siden fagfolk har satt seg ned og studert funnet grundig, kunne arkeologiprofessoren fra Universitetet i Oslo fortelle. Men nå har 11 eksperter fra 4 forskjellige land samarbeidet om å tolke funnet i lys av de nyeste metoder og forskningsresultater. Fuglesang har selv vært sentral i dette store prosjektet, og vi kan derfor trygt si at det var en kapasitet på området som la fram nye og til dels ganske oppsiktsvekkende teorier.

Tidligere la arkeologene stor vekt på innslaget av utenlandske mynter og smykker, men nå viser det seg at flertallet av gjenstandene faktisk er faktisk produsert i Skandinavia. Det gjelder filigransarbeider og andre gullsmykker og ikke minst de tallrike glassperlene, som vikingene var så begeistret for. Spesielt dvelte Fuglesang ved det store innslaget av fiolette steiner. Hvor disse smykkene er produsert, kan en ikke si sikkert, men det er minst like sannsynlig at de er laget lokalt som noe annet sted i Skandinavia. Kanskje bodde det en eller flere dyktige gullsmeder på Eiker i vikingtida?

Alt dette gjør at en må avvise teorien om at skatten ble ført samlet hjem fra utlandet av en eller annen lokal viking som hadde vært på vellykket plyndringstokt. Riktignok er mange av de fineste gullsmykkene laget i Frankrike, men i og med at de er lagt sammen med lokalproduserte ting, kan de godt stamme fra flere forskjellige tokter. Det er heller ikke sikkert at det var vikinger fra Eiker som har vært på ferde. Det kan like gjerne tenkes at eikværingene har fått tak i sakene på handelsferd til Kaupangen i Vestfold eller til Hedeby i Danmark. Dette er spørsmål som det fortsatt ikke er mulig å gi noe sikkert svar på.

Men hvem begravde skatten og hvorfor? Heller ikke dette er det mulig å trekke noen sikre konklusjoner om, men teorien om at det har vært en ofring til høyere makter er neppe riktig. Mest sannsynlig dreier det seg om et såkalt "depotfunn", der smykkene er blitt gravd ned for å holdes skjult og i sikkerhet. Det kan for eksempel ha vært en svært rik kvinne fra Eiker som gjemte formuen sin i myra for å hente den fram igjen i tryggere tider.

Et annet resultat av forskningsprosjektet, er at dateringen av funnet må endres. I og med at den nyeste av myntene i funnet er preget i år 847, har en tidligere regnet med at sakene er lagt ned rett etter midten av 800-tallet. Det har imidlertid vist seg at mange av disse myntene er svært slitt og antagelig har vært i sirkulasjon lenge, før de gikk ut av sirkulasjon og ble tatt i bruk som smykker. Samtidig er en del av de andre smykketypene mest utbredt i graver fra 870-tallet og framover. Derfor konkluderte Fuglesang med at Hoensskatten sannsynligvis først ble begravd mot slutten av 800-tallet.

Det var et spennende og fyldig foredrag, som varte i 1 time og 15 minutter, ledsaget av en rekke lysbilder av gjenstandene. Likevel var det selvsagt ikke mulig å få med alle detaljer, og de som ville ha enda flere opplysninger om Hoensskatten, får vente til den store forskningsrapporten blir presentert seinere i år. Kanskje blir det også en populæreutgave - det håpet i hvert fall professor Fuglesang.

Etter en trivlig kaffepause, der Historielagets festkomite som vanlig sørget for deilig kringle og nykokt kaffe, fikk vi et nytt interessant foredrag. Anne Pfeiffer Gjengedal fortalte om sitt prosjekt med å lage moderne smykker inspirert av gjenstander fra Hoensfunnet. Det hadde vært mange vanskeligheter og tilbakeslag underveis, men samtidig hadde det vært en spennende prosess med mange utfordringer. Gjengedal understreket at hun hadde fått enorm respekt for vikingtidas gullsmeder etter å ha stiftet nærmere bekjentskap med gullsakene fra Hoen.

Vi kan konkludere med at det var et hundre prosent vellykket vintermøte. Eiker Historielag gir seg imidlertid ikke med dette når det gjelder Hoensskatten. 21.juni inviterer vi til en rundtur i nærområdene rundt Hoen gård, med besøk på en steinalderboplass, et stort felt med jernaldergraver og ikke minst stedet der skatten ble funnet. Alle er hjertelig velkommen til å være med på denne rundturen, som er gratis.

Fra kaffepausen: Professor Fuglesang i livlig prat med den lokale eksperten på Hoensfunnet, Ole B. Hoen. Ole representerte Hoen-familien sammen med sønnesønnen, Ole B. Hoen jr., som hadde med seg spaden som husmannen Halvor Torgersen Kværnemoen brukte da han ved en rein tilfeldighet fant skatten i 1834.