Presentasjon av Øvre Eiker kulturminneråd
 
av Unn Sissel Ek
 
Kulturminneseminar på Buskerud Folkehøgskole (Heimtun), mandag 22.mai 2006
 
 
 
Hvorfor kulturminneråd?
 

Hvorfor har Øvre Eiker opprettet et kulturminneråd som skal hjelpe kommunen og godtfolk til å ta vare på viktige spor fra fortida? Vi har da klart oss godt uten det tidligere? Det er jeg ikke så sikker på – jeg tror mye verdifull informasjon om fortida vår har blitt borte fordi det ikke var noen som forsto betydningen av eller hadde ansvaret for å verne steder og gjenstander.

 
1. Økt fokus på kommunenes rolle i kulturminnevernet
Det er nok flere årsaker til at kulturminnevernet har kommet i fokus. For det første har stat og fylke stadig sterkere understreket at kommunene har et selvstendig ansvar for å ta vare på kulturminnene. Statens ansvar er begrenset til det som har nasjonal betydning. Det som har lokal interesse er det kommunene som har ansvaret for, og kommunens ansvar er ikke begrenset til ikke å bryte kulturminneloven. De har også ansvar for å ta vare på viktige spor fra fortiden, blant annet slike flotte bygninger som de Jørn Jensen har vist oss bilde av.

Det er også tydelig at interessen for og forståelsen for å ta vare på kulturminner er økende, også hos vanlige folk som dere og meg. Et eks. på at myndighetene heller ikke alltid hadde klart for seg hva som var viktig å verne, er at i 1866, da den nye kirken på Fiskum sto ferdig, foreslo Riksantikvaren at den gamle middelalderkirken nede ved vannet skulle rives. Dengangen var det innsatsen fra enkeltpersoner som gjorde at den ble reddet.

 
2. ABM og privatarkiver
En annen årsak til at vi har fått et kulturminneråd, er nok den mye omdiskuterte ABM-meldinga som Stortinget vedtok for tre år siden. A står for Arkiv, B for Biblioteker og M for Museer. Mest bråk har det vært omkring museene. Meningen er at de skal slås sammen til større driftsenheter og dette har skapt skikkelig baluba i museumsverdenen.
Når det gjelder B for bibliotek, så har loven omtrent ikke betydd noe. Lite nytt har kommet ut av det.
Men når det gjelder A’en, så har fokuset blitt satt på privatarkiver i langt større grad enn tidligere. Mens arkivene etter offentlige institusjoner blir tatt vare på, har mange viktige privatarkiver gått tapt allerede. Mange gamle papirer er kastet. Tenk på den betydningsfulle og viktige treforedlingsindustrien i Drammensvassdraget. Den ene fabrikken etter den andre har blitt lagt ned i en periode på over 40 år, og arkivene til disse bedriftene har stort sett blitt kastet på søpla. Men det hender noe blir reddet i siste lita, og på Råhuset i Hokksund ligger arkivene til Vestfos cellulose og Skotselv cellulose. Men hva med arkivene fra store bedrifter som Ytong og Fredfoss - hvor er det blitt av dem. Og hva med alle de mange småbedriftene som er borte i dag. Her er det fortsatt uklare regler og ansvarsforhold, og det kan nok hende at bedrifter, foreninger og organisasjoner og privatfolk sitter på viktige dokumentsamlinger som bør tas vare på. Forskning blir vanskelig dersom kildestoffet er borte, og dette har også satt økt fokus på kommunens ansvar for oppbevaring og registrering av slikt materiale.
 
3. Stedsutvikling og grendeutvalg

Men den tredje og kanskje viktigste årsaken til at kulturminnerådet ble opprettet, er at Øvre Eiker kommune i flere år har satset sterkt på stedsutvikling på de ulike tettstedene når det gjelder framtida for kommunen vår. Et resultat av det var opprettelsen av grendeutvalgene som skulle være - og har blitt -aktive medspillere hver på sitt sted. Grendeutvalgene har tatt tak i mye og ut fra deres arbeid har det dukket opp mange ulike prosjekter i de forskjellige tettstedene, og det viser seg at mange av dem går direkte på kulturminnevern . Denne interessen på grasrota var et viktig signal både til kultursjefen og til politikerne om at det var på tide å gjøre noe for å styrke arbeidet med kulturminnevern i kommunen. Dette er noe kommunen og innbyggerne må samarbeide om dette. Vi må finne ut hva som er viktig å ta vare på, komme i kontakt med folk som er interessert i lokalhistorie og kulturminnevern, og registrere og bevare det vi ønsker å ta vare på.

 
April 2003: Kulturstrategien
I den kulturstrategien som ble lagt fram for politikerne i april 2003 ble det fastslått at kommunen "ønsker å ivareta viktige fastekulturminner og gjenstander for framtidige generasjoner". Videre ble det slått fast at det skulle opprettes et lokalhistorisk arkiv, og dette har alt skjedd - arkivet er på beina med en 20% stilling. Det sto også at det skulle utvikles en plan over faste kulturminner i kommunen. Dette er en stor og viktig utfordring, for det er jo vanskelig både for innbyggerne og de kommunalt ansatte å ta de rette hensyn når kulturminnene bare i liten grad er registrert.
Dette arbeidet håper vi kan skje i nært samarbeid med grendeutvalgene. De vil kunne utløse mye dugnad i forbindelse med tilrettelegging og gjennomføring av dette arbeidet. Kulturminnerådet har blitt opprettet for å hjelpe til.
 
 
 
Kulturminnevernplanen
 
Hva er kulturminner? Hva bør bevares?
Kulturstrategien førte til at det ble laget en " Kulturminnevernplan", som kommunen vedtok for to år siden. Den inneholder noe om hva kulturminner er - faste og fysiske kulturminner, håndfaste rester etter fortiden som befinner seg på det stedet de alltid har stått, slik som Fossesholm, gamle ferdselsårer som for eksempel Norges eldste riksvei, og de forhistoriske bygdeborgene. Men det er også kulturhistoriske gjenstander, som ovner fra Hassel jernverk eller glass fra Nøstetangen. Og det er arkivmateriale og annen dokumentasjon som kanskje er litt mer diffust for mange av oss. Arkivmateriale er selvsagt skrevne kilder, men fra de siste drøyt 100 årene er det også i høyeste grad fotografier. Det er filmer og lydmateriale, for eksempel intervjuer med gamle mennesker.
Kulturminner er med andre ord alle spor etter menneskelig aktivitet – og det er et meget vidt begrep. Det sier seg selv at vi ikke kan ta vare på alt. Ei plastflaske i naturen er også spor etter menneskelig adferd. Her er ingen i tvil om at dette ikke er noe å gjemme, tvert imot, vi anser plastflaska som søppel. Derimot er vi enige om at klokketårnet på Fossesholm og resten av anlegget der er særdeles viktige ting å ta vare på. Men hva med denne vinsjen som ligger henslengt ute på Hagaøya? De fleste av oss vill vel karakterisere dette som skrot, men det er faktisk ett av de ytters få minnene som er igjen etter tømmerfløtinga på Drammenselva, og som sådant har det vel betydning for etterslekta når eventyret om tømmerstokken skal fortelles? Disse eksemplene illustrerer dilemmaet når det gjelder kulturminnevern: Fra det mest opplagte skrot, til gjenstander det er verd å se nærmere på og til det som alle åpenbart er enig i at vi skal bevare.

Lenge før vår tid har vi gjort store tabber når det gjelder kulturvern. Vi er stolte av Fossesholm som ble reddet og tatt vare på, Men hvor mange rester er det igjen av den betydningsfulle Kongsgården Sem? Ingenting! Hva med Nøstetangen glassverk? Noe av det ypperste av nordeuropeiske glasskunst ble skapt der. Det er ingen spor tilbake. Hassel jernverk var en betydelig bedrift der de skapte kunsthåndverk i form av ovner som i dag er meget ettertraktede. Få spor igjen, men noe kan kanskje, med gode skotselvingers hjelp, bli tatt vare på slik at nåtidens og fremtidens innbyggere kan få et begrep om hvilken betydelig aktivitet som fantes i Skotselv i fortiden. Det vil gjøre skotselvingene stolte av stedet de er fra. Alle ser vel i dag at rester etter disse virksomhetene burde vært tatt vare på, men forståelsen for dette har vært så ymse.

Men det er klart, alt kan ikke gjemmes og vernes for ettertiden. Vi bør få en debatt om hva som er verneverdig av fysiske kulturminner og kulturhistoriske gjenstander. Oppbevaring av gjenstander krever plass og vern av fysiske kulturminner kommer ofte i konflikt med nye interesser: utbygging, riving graving og lignende.
Her er folks holdninger til kulturminnevern vesentlig. Vi som gløder for saken må nettopp det. Gløde, mener jeg. Vi må oppmuntre, ivre for å ta vare på, inspirere og yte hjelp. Å komme med pekefinger og forbud nytter ikke. Holdningsskapende arbeid nytter etter hvert, vi kan jo starte med våre egne barn og barnebarn. Barn er veldig interessert i fortiden hvis de får presentert det i passende doser tilpasset deres egen alder.

Det burde eksistere et fond i hver kommune hvor mennesker som var villige til å restaurere og ta vare på gamle hus for eksempel, kunne søke arkitekthjelp og pengestøtte for å gjennomføre planene sine. Det er vanskelig å oppfordre folk til å restaurere når det ikke finnes noen praktisk støtte og hjelp å få.

Kulturminnene - en del av lokalhistorien
Det er viktig å se kulturminner som en del av lokalhistorien, å se det i sammenheng med litteratur, skriftlige kilder, fotografier o.s.v. Det kan være viktig å registrere hvor ting har vært selv om det ikke finnes synlige rester igjen. Hvis man vet plasseringen, går det an å gå i arkivene og finne flere opplysninger. På bibliotekene kan vi finne litteratur og avisutklipp, på museene er det gjenstander. Drammens Museum har for eksempel et helt rom fullt av Eikersaker, og der står det hvor gjenstandene kommer fra.

Så det er mange innfallsvinkler og ABM-meldinga gjør et forsøk på å se disse tingene i sammenheng. Tidligere har det vært omtrent vanntette skott mellom disse institusjonene, ansvaret ligger både her og der, men meldinga forsøker å få til samarbeid på alle nivåer og bedre kontakt mellom de ulike fagmiljøene. Det gjelder også kommunene seg i mellom og kommunene og fylket. Vi kan nesten sammenligne intensjonene i ABM meldinga med slik helsevesenet vårt er bygget opp. Primærhelsetjenesten har litt kunnskap på de fleste områdene, mens sykehusene rundt omkring sitter på ekspertisen innenfor de enkelte spesialfeltene. Her blir det slik at kulturminnerådet kan litt om mye, og så må det vite hvor det får tak i ekspertene etter behov.

Det er mange steder man kan lete etter kunnskap om Øvre Eiker. Vi har for eksempel Norsk Lokahistorisk Institutt som vi har besøk av her i dag. Vi kan nevne Riksantikvaren, Riksarkivet, Statsarkivene, ABM , LLP, LLH, IKA, BTV, SMIL, STILK, Norges kulturvernforbund, vi har konsoliderte museer, og her i egen kommune har vi Fagkomite1 med planutvalget og fagkomite 3, som er de politiske organene som har kulturvernsaker i sitt fagområde. Administrativt ligger emnet under PRN-avdelingen (plan, ressurs og næring) der kulturetaten også ligger. Det er mye å holde styr på.

Men det viktige er at alle disse institusjonene oppbevarer, arbeider med eller har ansvar for kulturminner og lokalhistorisk dokumentasjon fra Eiker!
 
Kulturminnerådet
 
Fra plan til vedtak
I kulturminnevernplanen står det at "Organiseringen av det kommunale kulturminnevernet i Øvre Eiker bør bygge på et nært samarbeid mellom kommunale  institusjoner og frivillige organisasjoner. For å få til dette, er det nødvendig å styrke kulturetatens  kapasitet og kompetanse innenfor dette området, slik at etaten kan bidra til å koordinere og stimulere den  betydelige innsatsen som gjøres i frivillig regi."
Det blir altså lagt vekt på at kulturminnevern må skje i et samarbeid mellom kommune og frivillige organisasjoner. Det står også at kulturetaten må styrkes for å ha tid til dette. Videre står det at det bør opprettes et kulturminnevernråd for å hjelpe kommunen og at rådet bør velges av en bredt sammensatt forsamling der grendeutvalgene er representert.. Eiker Arkiv bør ha sekretærfunksjonen i rådet.
Videre står det at d•et bør etableres et Kulturminneråd og at "dette organet bør ha  innflytelse på fordelingen av kommunale midler til kulturminnevernformål og dessuten fungere som rådgiver for  kommunen i kulturminnevernsaker. Rådet bør velges av og blant en bredt sammensatt forsamling, der  grendeutvalgene er representert, sammen med frivillige organisasjoner som arbeider med kulturminnevern. Eiker  Arkiv bør ha en sekretærfunksjon i forhold til et slikt organ."

Dette ble fulgt opp av kommunestyret, som 18.november 2005 fattet vedtak om å opprette Øvre Eiker kulturminneråd, i første omgang for en prøveperiode fram til høsten 2007. Rådet trådte i funksjon 1/1-2006.
 
Utpekelsen av rådet
Da rådet skulle velges, ble det lagt vekt på geografisk spredning og variert bakgrunn og interessefelt. Det førte til et råd med følgende medlemmer: Eldar Steen, utpekt av Eiker Historielag) og Nils Petter Hobbelstad, Ingrid Gevelt, Bjørg Leret Grøstad, Arild Mikkelsen og Unn Sissel Ek, som alle ble utpekt av kommunestyret. Vi skal altså fungere til valget i 2007. Deretter blir rådet valgt for 4 år, tilsvarende den kommunale valgperioden.
I kulturminnevernplanen står det at "rådet bør velges av og blant en bredt sammensatt forsamling". Nå valgte altså kommunestyret å foreta utnevnelsen og utpeke leder av rådet. Det er kanskje en grei løsning. Det gir en større tyngde og legitimitet nå politikerne selv har oppnevt rådet. Men ettersom vi har tenkt å ha disse kulturseminarene to ganger i året, så foreslår vi at kulturseminaret våren 2007 nedsetter en valgkomite som kan forslå kandidater for perioden fram til 2011. Vi får drøfte nærmere med kommunen hvordan vi skal gjøre dette.
Kulturminnerådet skal være bindeleddet mellom kommunen og befolkningen. Vi skal gi kommunen råd i saker som gjelder kulturminner og ønsker å være et organ der folk kan få veiledning og hjelp til å utvikle ideene sine eller gå videre med dem.
Vi kan være kommunens forlengede arm ut mot befolkningen og befolkningens forlengede arm inn til kommunen. Vi vil være et råd som gir gode råd og hjelp, ikke et råd som sier nei og bruker pekefingeren. Selv vi må innse at ikke alt kan vernes.
Rådets medlemmer har stor historisk kunnskap. Det er flere med formell historisk utdanning og alle har, etter et relativt langt liv med interesse for historie og kulturminner, skaffet seg en betydelig kompetanse om fagområdet. Vi veit hva vi snakker om.
Et annet poeng er at rådets medlemmer geografisk skulle dekke hele bygda i kraft av sine lokalkunnskaper, så vi har folk fra Skotselv , Hokksund, Vestfossen, Fiskum og Horne, De kjenner både mennesker og historie i sine lokalmiljøer.
 
 
 
Prioriterte oppgaver
 

Vi startet arbeidet i rådet med å gå gjennom kulturminnevernplanen og de oppgavene som blir nevnt der. Vi har kommet fram til en del prioriteringer. Hovedsakene blir å:
1.1.
Få til et samarbeid med grendeutvalg, foreninger og privatpersoner om blant annet bevaring av kulturminner, skilting og skjøtsel av disse kulturminnene, og kanskje utgivelse av bøker, brosjyrer eller kart. Dessuten ønsker vi å stimulere til det frivillige arbeidet som kser i regi av blant annet Eiker Arkiv og Gotisk gruppe. Når det gjelder skilting og informasjon, er det en sak vi ønsker å arbeide med i dette året. Vi mener at skiltingen av kulturminner i Øvre Eiker bør ha en enhetlig utførelse, at de bør være greie å vedlikeholde og at det må være enkelt å skifte innhold av informasjon. Så hadde det vært artig om hvert enkelt prosjekt hadde sin egen logo som er gjennomgående for all informasjon om det enkelte prosjektet. Jeg tar opp dette med skilting nå, fordi vi gjerne vil ha innspill fra dere om hvordan dette kan gjøres. Hvis noen har tanker omkring hvordan dette kan gjøres og ønsker å være med på det arbeidet, ber vi om at dere tar kontakt med en av kulturminnerådets medlemmer, gjerne alt i dag. Og hvis noen vet om eks. på god skilting, noe vi kan se på og stjele ideer fra, så vil vi gjerne at dere sier fra.
   
Vi har vært på besøk i nabo-kommunen og sett på skiltingen i Portåsen. Her er det to varianter, en enkel i A3 format og en større og mer avansert.
 
   
2.
Rådet må bli en fast høringsinstans for kommunen i saker der kulturminner står i fare for å forsvinne. Her blir det også svært viktig å ha et tett samarbeid med lokalkjente. Dessuten kan Eiker Arkiv bidra med saksopplysninger fra arkiver og andre kilder. Vi tror at kulturminnerådet på dette feltet kan representere både demokratisk og faglig tyngde.
 
3.
Vi vil arbeide for at det skal lages en kommunedelplan for kulturminnevern, det vil si en plan som sier noe om hvilke av kulturminnene i bygda det er viktigst å ta vare på. Rådet har alt fremmet et forslag om dette i forbindelse med de innspillene vi har kommet med til kommunplanen 2006-2014, som skal vedtas i juni. En slik plan bør være konkret og ta for seg særlig de fysiske kulturminnene. Det er virkelig et behov å få registrert kulturminner fra nyere tid, ettersom det bare er fornminnene fra før 1536 som er automatisk fredet. Den viktigste virksomheten i Eiker har tross alt skjedd i de siste 400 åra, og vi bør snarest saumfare kommunen, registrere kulturminnene, og bestemme oss for hva vi vil forsøke å ta vare på.
 
4.
Det er planer om et "bind 4" av Eikers historie, som skal dekke tidsrommet fra 1885 og fram til i dag. Kommunestyret har bevilget penger til et forprosjekt (2006-2007). Kulturminnerådet er oppnevnt som foreløpig styringsgruppe, og vi kommer selvsagt til å følge opp dette prosjektet. Vi mener imidlertid at det bør nedsettes egen prosjektkomité alt høsten 2006.
   
5.
Vi foreslår at det i løpet av perioden 2006-2007 øremerkes kulturmidler til to konkrete prosjekter, nemlig:
- Kopiering og bevaring av gammel smalfilm og video
- Intervjuing av eldre mennesker
   
6.
Sist men ikke minst vil vi forsøke informasjon, blant annet gjennom aviser og andre massemedia. Men vi vil også bygge opp et uformelt nettverk av folk som er interessert i lokalhistorie, som vi kan holde kontakt med på e-post, telefon og på andre måter. Her kommer også kulturminneseminarene til å spille en viktig rolle. Vi håper at de kan bli et sted der vi utveksler informasjon om hva som skjer av kulturminnevern og lokalhistorie i bygda vår.
 
Vårt hovedbudskap
Hovedbudskapet vårt er at vi vil fokusere på kulturminnevern som noe positivt. En kommer lenger med entusiasme og holdninger enn med forbud og restriksjoner.
For det andre vil jeg understreke at det er viktig med initiativ i nærmiljøet! Hva kulturminnerådet kommer til å jobbe med er i stor grad opp til dere. Det er det lokale initiativ som vil bestemme hva rådet vil sette fokus på i tiden framover.
Vi vil altå gjerne greit komme i kontakt med dere som er her i dag, og derfor legger vi ut ei liste her, nå i kaffepausen, der vi ønsker at dere skriver opp navn, telefon og eventuelt e-post adresse. Håper dere tar dere den uleiligheten.
 
Nye seminarer

Vi har altså ambisjoner om å arrangere slike seminerer et par ganger i året. Det er meningen at disse seminarene våre skal åpne for ideer og innspill fra dere. Og ikke minst – vi ønsker å vite hva dere mener det er viktig å jobbe med først. Vi vil ha hjelp til prioritering og også hva dere mener kan tas opp på seinere seminarer.

Noen forslag til emner kan være:
*
 Kommunedelplan for kulturminnevernet - behovet for registrering av nyere tids kulturminner
*
 Innsamling og digitalisering av film og video
*
 Gårds-og slektshistorie (på internett?)
*
 Muntlige kilder - intervjuing og minneoppgaver 
*
 Arkivpolitikk - hva finner en i arkivene?
*
 Museer og utstillinger - registrering av privatsamlinger
*
 Lydarkiver - musikkopptak - noter
*
 Fotoregistrering - digitalisering - database - presentasjon på nettet
*
 Stedsnavn som kilde - kartfesting - tyding
*
 Dialekt
*
 Lokalhistorie i skolen
*
 Presentasjon av nye bøker og tidsskrifter
 

Hva har rådet gjort til nå?

Hittil har Rådet hatt noen rivningssøknader som har kommet fra kommunen, men vi sliter med at vi kommer for seint inn inn i bildet. Når saker går til Jørn Jensens avdeling, bør de gå til Øvre Eiker kulturminneråd samtidig. Vi har ett møte i måneden og fristene for høringsuttalelser er ofte snaue, det ville hjelpe oss å få sakene tiligere. Vi har en god dialog med planavdelingen og regner med at vi vil få til gode rutiner her.
Vi har også hatt to forespørsler fra grendeutvalgene. Det første gjelder Fiskum grendeutvalgs planer om å få noe mer ut av Fiskumelva, og inkludere de kulturminnene som ligger der i dag. Kjempespennende planer de har på Fiskum.
Det andre var en henvendelse fra grendeutvalget på Røren der det også er elva, Hoenselva denne gangen, der de ønsker å få til en elvesti til hygge og nytte for befolkningen. Jeg vet de gjorde et betydelig arbeid i fjor med å ”sivilisere” Svendseløkka en gammel gjengrodd badeplass. Det er meningen at stien skal føres opp til denne løkka. Her er forresten et glimrende eksempel på at kulturminnerådet kommer for seint inn i saka til å kunne hjelpe grendeutvalget noe særlig.
E-verket har eiet en tomt der som heter Badstuløkken. Den er nå solgt til en privat utbygger som søker om å få fylle ut og bygge temmelig mange hus på tomta. Det setter kjepper i hjulene for elvestien som grendeutvalget har planlagt. Dessuten ligger det kulturminner som er ganske viktige på denne tomta. En arkeolog fra fylket har sett på området og konkludert med at det ikke finnes fornminner på området, d.v.s. minner fra før 1536.
Men på denne tomta er det godt synlige rester etter Stormølla ved Hoenselva som ikke var registrert noe sted, og byggesaksavdelingen var derfor i god tro. I etterkant har saksbehandlerne fått innspill fra grendeutvalget og har vurdert å se på saken en gang til.

Men - vi er i ferd med å få til rutiner på hvordan rådet kan brukes som høringsinstans og igjen: det er viktig at vi har kontakter lokalt. Vi kan ikke sitte å bestemme hvordan kulturminnearbeidet i Øvre Eiker skal gjøres. Vi trenger kontakter som gir oss tilbakemeldinger.

Jeg håper dere som er tilstede her i kveld, vil være våre kontakter framover. Vi håper på fortsatt samarbeid og at dere vi spre ryktet om at kulturminnerådet eksisterer!