Det er mye som har forandret seg i løpet av et halvt århundre. Ikke minst gjelder det kommunalt styre og stell. I begge de to vegviserne blir hele kommuneadministrasjonen presentert med navn, tittel og telefonnummer. I 1950 omfattet dette tretten stillinger: Herredskasserer, formannskapssekretær, likningssjef, sosialsjef, småbrukslærer, herredsgartner, herredsskogmester, e-verksbestyrer, møllemester, skogsbestyrer, vegsjef, forsyningsnemndas forretningsfører og revisor. Det var den staben som ordfører Oskar Kaas rådet over. Selv hadde ordføreren full jobb ved siden av - det var først på 70-tallet at ordførerstillingen ble en heltidsbeskjeftigelse. Skulle en snakke med ordføreren, måtte en ringe ham privat, på tlf.374.

I 1954 hadde imidlertid administrasjonen fått en heltidsansatt leder - en rådmann. I den stillingen satt tidligere ordfører Oskar Kaas, mens ordførerstolen var overtatt av Ragnar Hakavik. Han hadde kontortid hver tirsdag. Noen stor økning hadde det ellers ikke vært i administrasjonen, men det var kommet til en kommuneingeniør, boligsekretær og herredsagonom. Dessutn hadde bestyrerinnen på Eikertun, Johanne Klevan, kommet med på lista. Hun var den eneste kvinnen.

Om det var få ansatte i kommunen, så var det en rik flora av utvalg og nemnder som var bemannet av folkevalgte. Det var både likningsråd, likningsnemnd og overlikningsnemnd, skogsråd og skogsutvalg. Det var dyrevernnemnd, edruelighetsnemnd og hjelpesystuer,
husmorvikarnemnd og utvalg for jakt, fiske og friluftsliv. Trygdekassa hadde eget styre, og i tillegg var det en egen alderstrygdnemnd, forsorgsstyre og et eget styre for Eikertun. Egne råd var det også for mølla og e-verket, for sykepleien og for skoletannpleie, for realskolen og for arbeidsskolen. Forsyningsnemnda og priskontrollnemnda var også viktig, i ei tid da det fortsatt var rasjonering og streng kontroll med prisene. Flere av disse komiteene var ganske tallrike også. Skolestyret hadde for eksempel 21 medlemmer, foruten representantene for skolene og lærerorganisasjonene.

Vegviserne inneholder mye interessant stoff om bygdas historie, men det som står om forholdene i samtiden er kanskje like interessant. Her står det mye om jordbruk og skogbruk, kommuneøkonomi, skole, veier og helsevesen. Teksten suppleres med en mengde annonser, som til sammen gir et bilde av bygdas næringsliv på første halvdel av 50-tallet. Her finner vi Manometerfabrikken og Bystefabrikken, Balder skofabrikk og Sørbys skifabrikk. Damefrisørene som tilbyr ondulasjon, og det var et rikt utvalg av både herreekvipering, fiskeforretninger og hoteller.

Aller mest interessant er nok likevel det som står om de mange frivillige organisasjonene. Vi kan for eksempel lese om "Ekers selskabelige forening", stiftet 1909, "Foreningen er upolitisk og har til formål å samle bygdens ungdom til selskapelig samvær". Vi kan også lese om aktiviteten i Bingen Husmorlag, Hokksund Bridgeklubb eller Fiskum Avholdsungdomslag.