Det var Astrid Guterud, pianist og en av drivkreftene bak dagens Salongorkester i Vestfossen, som tok kontakt med Eiker Arkiv for å oppklare hva slags pokal dette egentlig var. Arkivet oppbevarer nemlig Salongorkesterets gamle styreprotokoll. Den ble levert inn for snart ti år siden av Sverre Samuelsen, sønn av Bjarne Samuelsen, som i mange år var orkesterets formann. Protokollen var utstilt på Vestfos Bruget i 2003 under utstillingen "For full musikk!". Det var forresten den samme utstillingen som ga støtet til gjenforeningen av Salongorkesteret, som da hadde ligget i dvale i rundt 30 år.

Den gamle protokollen inneholder mye interessant om orkesterets historie, og i årsberetningen fra 1957/58 fant Astrid forklaringen på pokalen. Det viste seg at det ikke var musikalske prestasjoner som lå bak, men derimot prestasjoner i skisporet! Følgende sto nemlig å lese:

"Etter konserten 5. mai, hadde vi en liten fest sammen med Vestfossen Hornmusikk og Vestfossen Mannskor. Her foregikk også premieutdeling fra et skirenn vi hadde hatt 16. mars. I dette skirenn, som er for Hornmusikken, Mannskoret og orkesteret, kjempes det om en vandrepokal som skal vinnes 3 ganger. I år vant Vestfossen Salongorkester ved herrene Harald Herresthal, Helmer Nygård og Nils Solbakken."

Sammen med dette korte referatet blir pokalen en innfallsport til kulturlivet i Vestfossen på 1950-tallet. Mange forbinder kanskje dette tiåret med at Vestfossen hadde ett av landets beste fotballag, men også musikklivet blomstret. Hornmusikken hadde helt siden stiftelsen i 1910 vært en av grunnpilarene i det lokale kulturlivet, ikke bare når det var marsjering i gata, men også som underholdningsorkester på dansefester. Mannskoret så dagens lys i 1916 som et arbeiderkor, men ble etter hvert politisk uavhengig. I motsetning til Hornmusikken, som måtte legge ned i 1983 på grunn av manglende oppslutning, er Mannskoret fortsatt i full aktivitet. Den yngste, og kanskje mest spesielle av de tre musikkforeningene var Vestfossen salongorkester, som ble stiftet i 1923. Her satt fabrikkarbeidere og skogsarbeidere side om side med leger og ingeniører. På repertoaret sto Mozart og Grieg, men også komposisjoner av orkesterets egne medlemmer.

De tre musikkforeningene samarbeidet stadig om konserter. At de også møttes i skibakken har nok vært mindre kjent, men det rimer godt med det vi ellers vet om den lokale skikulturen på 50-tallet. Før TV-sportens tid var store og små skirenn (kanskje aller mest de små) noe som samlet folk. Skoler og industribedrifter hadde sine årlige skirenn, der mye prestisje sto på spill. Så hvorfor skulle ikke tre musikkforeninger gå sammen og arrangere skirenn, spesielt når det ga påskudd til å arrangere en liten fest med premieutdeling?

Hvor mange slike renn som ble arrangert, vet vi foreløpig ikke. 1958 er det eneste inngraverte årstallet. Det kan jo virke som om Mannskoret vant året etter, siden pokalen har blitt liggende i deres arkiv, men om de har vunnet den tre ganger, og dermed til odel og eie, er vel kanskje tvilsomt. Så hvem vet - neste vinter er det kanskje duket for nye oppgjør i skipsoret mellom Mannskoret og Salongorkesteret?