Kulturminneverdier, hvordan skapes de?
Dag Myklebust, RA

Kulturminneverdi er noe mer enn økonomisk verdi. men finnes eksempler på at kulturminner skaper økonomisk utbytte (eks. Borgund stavkirke som turistattraksjon). Det er helt greit å tjene penger på kulturminner, men det kan også være nødvendig å drive kulturminnevern selv om en ikke tjener penger på det.

Misforståelse at kulturminnevern er uforenelig med endring - Riksantikvaren arbeider vesentlig med endring av bygninger, men på en slik måte at kulturminneverdiene ivaretas.

Kulturminneverdier skapes gjennom persepsjon - avhenger av den enkeltes erfaringer, kunnskap og verdisyn. Ikke noe kulturminne har verdi i seg selv, før det sanses og tolkes. Derfor er det viktig å få fram "historien bak kulturminnene". Eksempel fra Virgohamna på Svalbard: Det som ser ut som tilfeldig søppel, er restene etter Andrés mislykkede ballongferd.

Kulturminneverdien kan spaltes i historisk verdi (identitetsskapende, symbolverdi), kunstnerisk verdi (estetisk), opplevelsesverdi (følelsesmessig), kunnskapsverdi (potensielt forskningsobjekt) og bruksverdi (praktisk bruk), Alt dette har potensiale til å bidra til at kulturminnet har økonomisk verdi - det er viktig å ikke glemme denne næringsutviklingsdimensjonen i kulturminnevernet.

Opplevelsesøkonomi fra et by-og regionalt utviklingsperspektiv
Donatella di Paoli, BI

Den sterke sammenhengen mellom økonomi og kunst/kulturminnevern er relativt nyoppdaget (av økonomer), men har fått voldomt fokus de siste par årene. Har vært en generell tendens til økt vekt på estetikk i økonomien (design), og på det eksklusive - publikum er mer opptatt enn før av de små stedene og de ukjente historiene - gir grunnlag for "kulturbasert næringsliv". Kulturopplevelser kan både stiumelere det emosjonelle og det intellektuelle. I dag brukes det mer penger på kulturopplevelser enn på mat. Dessuten brukes kultur til markedsføring + "opplevelser" knyttet til varen (eks. BMWs fabrikk, der det er tilrettelagt slik at en kan være tilskuer til at bilen en kjøper blir produsert).

Kultursektoren bidrar i dag til 3,5% av BNP, med 87.000 sysselsatte - dessuten reiselivsnæringen med 3,7% av BNP og 130.000 ansatte - vokser raskere enn alle andre næringer.

Økonomen Richard Florida har identifisert sammenhengen mellom økonomisk vekst og steder med kultursatsning - kultur tiltrekker seg kompetanse. I USA er byene vinnere, på bekostning av landsbygda. Dette er ikke nødvendigvis tilfelle i Europa og Norge - kulturbasert næring kan også bidra til vekst i distriktene, men dette krever samarbeid mellom sentral kulturminnevernkompetanse og lokale politikere, næringsliv og kulturminnevernengasjement.

Er kulturminner kulturmiljøer viktig for næringslivet
Elisabeth Bjørn Hansen, Forum for Kultur og Næringsliv

Forumet startet i 2001 (kulturognaringsliv.org) på eget initiativ, men med NHO som viktig støttespiller.

Bakgrunn for kultursponsing kan være mesenat/filantropi, ønske om å samfunnsansvar, ønske om å bruke kultur som markedsføringsverktøy, eller ønske om VIP-status på kulturarrangementer (for kunder og klienter). Samarbeidet spenner fra rene gaver via juridisk bindende avtaler om motytelser (sponsing) til partnerskap og kreative allianser (tidsbegrensede samarbeidsprosjekter med gjensidig læring/motivasjon). Synergi for næringslivet kan være kommunikasjon og PR, økt innovasjon (kreative allianser), utvikling av nye produkter eller av organisasjonen, økt motivasjon, forbedret internkultur, bidrag stedutvikling, turisme, attraksjoner, trivsel etc. Bedriftene liker ofte mediaoppslag på kultursidene bedre enn på næringslivssidene.

Eksempler fra Frankrike: Gaz de France har sponset restaurering av glassmalerier i franske kirker siden 1994, inkludert utstillinger, kompetanseutvikling og utgivelse av bøker - markedsfører seg som samfunnsansvarlig. Paribas støtter restaureringen av Versailles.

Mindre tradisjon for dette i Norge, men finnes likevel eksempler: Orkla tar ansvar for Borregaard hovedgård, Hafslund for Hafslund hovedgård, Rieberfondene støtter Bryggen i Bergen, Alcatel Frognerparken m.m.

Det er en utfording for kulturminnevernet å forstå næringslivets behov og forsøke å imøtekomme dem - samtidig er det viktig å kommunisere at det finnes grenser som ikke må overskrides av respekt for kulturminnenes integritet - det er ikke ålreit å tjene penger på å ødelegge kulturminner. Viktig å definere mål for samarbeidsprosjekter, har ofte forskjellig forhold til tidsbegrepet. Må forankre samarbeidet hos alle, både i bedrift og kulturinstitusjon. Viktig med åpenhet, bruke nok tid, profesjonalitet og ryddighet - dialog er helt avgjørende.

Oi - en gylden omveg
Kirsten Indgjerd Værdal, Trøndersk Mat og Drikke as

Institusjonen "Den gyldne omvei, Inderøya" er et samarbeid mellom 20 lokale bedrifter, i en jordbrukskommune med 5900 innbyggere. Fokus på kulturlandskap, med gravhauger, bygdeborger, ferdselsveier, kirker etc, samt Nils Aas' kunstverksted og herregårdene Sundnes og Rostad. På "den gylne omvegen" (fra E6) kan en velge å bruke 12 minutter, hele sommeren, eller resten av livet, felles markedsføring

Etablert 1998, med kommunen og 10 utvalgte aktører - antallet har økt, men er ikke åpen for alle - strenge kvalitetskrav, men romslighet ifht. nye ideer.

Oi! trøndersk mat og drikke as - aksjeselskap med 90 eiere (matprodusenter, reiselivsbedrfiter, utdanningsinstitusjoner og kommuner). Konseptet bygger på lokale råvarer, sesongmat - lokal mat, ikke bare tradisjoner, men holder kurs i middelaldermat. Maten har stadig steget i Maslows behovspyramide, fra å dekke fysisk behov via tilfredsstilling av sosialt behov, til selvrealisering.

Verdiskapning med bygnningshistorien som ressurs
Peter Groth, Aspelin-Ramm Eiendom

Rehabilitering er oftest dyrere enn å bygge nytt, derfor er det nødvendig å kunne "regne hjem" kulturminnevernhensyn ved hjelp av andre kvaliteter - det som rører ved noe i oss: overraskelse, fantasi, nysgjerrighet, kunnskap, kontraster, gjenkjennelse, "the closest thing to crazy" o.s.v. Helt nødvendig å ha en god dialog med byantikvar og plan-og bygningsetaten.

Viste eksempler fra Lærdal og Hausmannsgt.16 i Oslo, Ekebergrestauranten, Havnelagerbygningen og Nydalen + planer for ombygging av boligblokk på Økern (arkitekt: Sverre Fehn) til luksushotell, der interiøret skal være gjennomført kvalitetsdesign fra 60-tallet.

Dette er verken "bevaring" eller "sanering", men "transformasjon" - er avhengig av å finne virksomheter som identifiserer seg med transformasjonen. Prinsippet er å synliggjøre de ressursene som bygningshistorien representerer. Behov for økonomiske insentiver for å få til slike løsninger, gjennom tilskuddsordninger, avskrivningsregler eller avgiftsregime.

Paneldebatt

Spørsmål: Hva kan kommunene gjøre?

Elisabeth Bjørn Hansen: Kommunene kan lage møteplasser, mellom kommune, næringsliv og lokale kulturverninteresser. Må lytte til næringslivets behov, men også tørre å si nei.

Donatella di Paoli: Viktig å få med yngre mennesker, med mange sprø ideer.

Dag Myklebust: Ofte et problem at offentlige etater mangler kapasitet til en grundig nok dialog - det er lett å avvise sprøe ideer fordi en ikke har tid til dialog.

Petter Groth : Viktig å få til dialog tidlig i prosessen, gjensidig mistenksomhet er ofte et problem. En må trekke fram de gode eksemplene på gode løsninger, viktig for kommunene å ha kunnskap om disse gode eksemplene.

Arendal kommune: Kan være et problem med "falske profeter", håndverkere som hevder at de vil ivareta kulturminner, men som i virkeligheten ødelegger dem.

Gisle Erlien, RA: Kommunene må forsøke å finne de profetene som ikke er falske - offentlige midler strekker ikke engang til vedlikehold av de vedtaksfredede bygningene. Det kan være konflikter mellom vern og bruk, men ofte er den eneste løsningen vern gjennom bruk.

Dag Myklenbust: Vern er ikke uforenlig med endringer, men endringene må gjøres slik at verdiene ivaretas. Riksantikvaren skal ikke drive næring, men må bidra til at kommersielle aktører tar hensyn til verneverdien.

Donatella di Paoli: Viktig å kommunisere med samfunnet, kulturminneverdier blir ikke verdsatt uten videre, men konkurrerer med andre kulturuttrykk, f.eks. moderne arkitektur og kunst.

Nye mennesker, gamle steder. Innvandringen som forandrer Norge. Lever vi i gårsdagen?
Elisabeth Sem Christensen, Utlendingsdirektoratet

Innvandrere = født i utlandet av utenlandske foreldre (318.500) + født i Norge av utenlandske foreldre (68.200) - totalt 387.000. Dette er 8,3% av befolkningen på landsbasis, men i Oslo er 23% innvandrere. Dessuten 207.000 mennesker der en av foreldrene er utenlandsk.

Antall "vestlige innvandrere" har økt fra 50.000 til 100.000 1970-2006, antall "ikke-vestlige" fra 10.000 til 385.000. (Nedre Eiker er på 11.plass når det gjelder andel av innvandrere - 7,6% er ikke-vestlige innvandrere.)

Eksempler på at innvandring både kan forsterke og forandre det kjente, har f.eks. bidratt til å fornye torghandelen, håndverktradisjoner, lokalindustri, markenstradisjoner, samtidig som de etterspør nye varer og tjenester. For næringslivet kan mangfold og åpenhet kan skape et godt omdømme og være et konkurransefortrinn: "glokal image". Nytt befolkningsmangfold kan gi nye impulser, men krever tilrettelegging. Utviklingen krever at vi tenker igjennom hvem vi er på nytt - blir innvandrere inkludert i museer, lokalhistoriske skrifter, brosjyrer, kommunale planer etc.

Vet du hva som ligger midtveis mellom Oslo og Trondheim, er gult har to etasjer og er fredet?
Morten M. Kristiansen, Glopheim kafé, Atna

Viste film fra kafeen - bygd 1947, påbygd 1953 - verken pusset opp eller vedlikeholdt siden. Flyttet fra Oslo til Atna for noen år siden, kafeen var et impulskjøp i 2001, da han hørte at den skulle rives - sørget for midlertidig vern, seinere fredning. Ifølge Torkjell Berulfsen (stamgjest) er det ikke en kafé, men et museum med skjenkerett. Serverer "godt øl siden 2005" og grappa (det lovlige produktet som likner mest på det lokalbefolkningen pleier å drikke), men har også ett av landets beste utvalg av kvalitetsvin + serverer tradisjonsmat fra Nordøsterdalen - ingen venter å finne dette på et slikt sted. Fortalte også en del morsomme historier om stamgjesten Hallgeir, som blir hentet av katta hver kveld. Kafeen har gitt støtet til ny giv og utvikling på Atna.

Frivillig innnsats for kulturlandskapet
Arne Ola Stavseng, Storfjordens Venner

"Storfjordens Venner" startet 1976 - formålet er vedlikehold og restaurering av bygninger, skjøtsel av kulturlandskap og kunnskapsformidling om gamle fraflyttede gårder i Sunnfjord og Geiranger. Har nå 1100 medlemmer, samt en del bedrifter. Får økonomisk støtte fra fylke og kommune, offentlige fond og private (1 million kr. fra en anonym privatperson). Foreningen samarbeider med grunneiere om å søke midler, gjennomføre prosjektet (basert på dugnad) og skrive sluttrapport. Grunneierne trenger ikke å bidra økonomisk (dekkes av tilskudd fra Venneforeningen og offentlige midler), men deltar i dugnadsarbeidet. Det stilles krav om tilgjengelighet for allmennheten.

Dugnadsgruppa (10-12 personer) har vanligvis tre helgesamlinger pr. år. I 2007 startet dessuten ei egen gruppe for skjøtsel av kulturlandskapet.

Området "Vestnorsk Fjordlandskap" kom på World Heritage List i 2005, og ble samme år kåret til beste reisemål av National Geographic Traveller.

Viste bilder fra flere av gårdene (Ytste-Skotet, Skageflå, Storeflå, Skagevika, Homlongsæter, Blomberg, Me, Åkneset).

Forutsetningene er at en har gode fagarbeidere, gode dugnadsarbeider, grunneiere med vilje, godt samarbeid med næringslivet og godt samarbeid med søkerinstans.

Nettside:.storfjordens-venner.no

Lokal historiefortelling som drivkraft i stedsutvikling - eksempler fra Hedmark
Tove Krattebøl, Hedmark fylkeskommune

Prosjekt gjennomført 2001-2005: Tettstedsutvikling i distriktene. Viste eksempler fra Tolga (15 ulike prosjekter, deriblant skulpturprosjekt i samarbeid med vietnameiske steinhoggere, der en brukte både vietnamesisk stein og tolgagranitt); Rena (Kartongen som historieforteller - fortsatt mye uavklart), Kirkenær (oppussing av fasader, "sveitserhusbyen", kommunen har laget veiledning for grunneiere), Elverum (skoleprosjekt: lager modell av gammel bru og Christianfjeld festning), Magnor (overhode ingen lokalhistoriebevissthet blant de yngre, var stemplet som "høl" - har fått fram industrihistorien: Magnor glassverk, teglverk, mølle, krittpiper m.m.)

Kommentar: Veiledningen for grunneiere på Kirkenær (Grue kommune) kan kanskje brukes for huseiere på Fosshaugen og i Gamle-Hokksund/Dynge?

Amatørsamvirke. Hva gjør fylkeskommunen?
Dagfinn Claudius, Oppland fylkeskommune

Verdiskapningsprogrammet har som mål å støtte kordinert regional satsning (pilotprosjekt) - Valdres og Nord-Gudbrandsdalen er med. Spisset satsing i de ulike regionene, regionale handlingsprogram: Stølsatsning (merkevareprogram) i Valdres, nasjonalparker og fredede hus i Nord-Gudbrandsdalen. Dessuten tyngre, koordinert satsning på fylkesnivå, på tvers av innholdet i pilotprosjektene - bidrar med økonomiske tilskudd, samordning, kontakter nasjonalt og internasjonalt, faglig støtte og innspill, kunnskaps-og erfaringsformidling mellom aktørene. Styringsgruppe (bl.a. fylkesmann, landbruksdirektør, Innovasjon Norge, Forskninsgrådet og regionsrådene), samt prosjektgruppe som består av prosjektlederne. Forankret i fylkeskommunale handlingsplaner.

Savner et "verdiskapningsprogram" for naturforvaltningen. Etterlyser økt aktivitet fra museene. Utveksling av kompetanse mellom ulike regioner, f.eks. når det gjelder bygningsvern og immateriell kultur. Pilegrimsleden er viktig - går gjennom hele området.

Kommentar: Kan "spissing" (image/markedsføring) føre til et skjevt bilde av historien - overdriver betydningen av enkelte næringer eller utviklingstrekk?

Med varsomhet som forutsetning
Svein Harald Holmen, Hamningberg

Hamningberg, fiskevær på Varangerhalvøya - 10 "fastboende" (men ngen overvintrer - finnes ikke vintervei). Har lenge vært en turistattraksjon, men var økende motsetninger mellom masseturismen og de fastboendes interesser. Stedsutviklingsprosjekt med oppjustering av de fastboendes behov viste seg å være positivt også for turistene. Sørget for lokal forankring av kulturminnevernet, vekt på å få med lokalbefolkningens kunnskap om bygninger, næringsliv, mattradisjon etc. Driver tradisjonelt fiskebruk med gamle teknikker - fiskebrygga har blitt en turistattraksjon, men nå oppfattes turistmen som en berikelse, både sosialt og økonomisk. Stedsutvikling må skje med varsomhet, må utløse lokale krefter - det er ikke bare la fylke eller kommune sette i gang et prosjekt for å bevare hus, må også få med seg "folkan inni husan".

Nettsted: hamningberg.com

Kommentar: Viktig med stedsutvikling på lokale premisser, ellers blir de største turistattraksjonen om 50 år de få tettstedet som enda ikke har gjennomgått noen stedsutvikling.

Nettverkssamarbeid i verdiskapningsprogrammet, spørsmål og korte synspunkter fra salen

RA: Oppfordret alle til å følge med på Verdiskapningsprogrammets nettsider, samt komme med forslag og innspill og ideer. Det kommer også annet info-materiell om dette programmet. Tar gjerne imot stoff til "Lå Stå!"

Norsk Tradisjonsfisk: Nettverk av fiskebedrifter fra Finnmark til Haugesund, 11 bedrifter - forretningsideen er å selge fersk fisk (ikke 14 dager gammel, som selges som fersk fisk i butikker), men samtidig få med historien rundt fisken, foredlinsgmetodene og tradisjonsoppskrifter. Er med i verdiskapningsprogrammet.

RA: Hvordan sikre utveksling av informasjon? Flere mente at fylkeskommunen fortsatt må ha en sentral rolle, men varierende erfaringer med hvordan dette fungerer.

Erika Zette, Nordlandsforskning: Etterlyste mer forskning på kulturminner og kulturminnevern, savner også en nettverksarena for slike forskningsmiljøer.

Møre og Rømsdal fylkeskommune: Viktig å forankre nettverk lokalt, ellers har de liten verdi. Bør gjøres mer sentralt for å avklare prinsipielle ting med sentrale etater, slik at ikke hvert enkelt prosjekt på slåss mot Statens Vegvesen, Kystverket, Inovasjon Norge (om kriterier for bevilgninger) o.s.v. - behov for føringer fra høyeste hold.

Pär Olof Enberg, Svenska Riksantikvarembetet: Etterlyste mulighetene for å søke EU-midler - dette er ikke nevnt under hele seminaret. I Sverige er samfinansiering med EU viktig, samt kobling til andre lands prosjekter.

Kaldal, Vestfold fylkeskommune: Fylket må også tenke på alle prosjekter som ikke er pilotprosjekter, Vestfold tar initiativ til BTV-samarbeid i kulturminnevernet. Enig i at det er behov for mer kunnskap om EU-midler - kan det bygges opp en nasjonal søkekompteanse mot EU-midler?

RA: Seminaret har vist mangfoldet i verdiskapning ved kulturminnevern. Enten det gjelder økonomiske verdier eller andre verdier, er synliggjøring viktig. Understreket avhengigheten mellom fysisk og immateriell kulturarv. Minnet om I-nettverk, der kulturminner og kulturmiljø ett av seks nettverk (samarbeid mellom KRD og KS).

Kommentar: Bør undersøke nærmere om I-nettverk og Verdiskapningsprogrammet, men spesielt om planene om BTV-samarbeid. Hva med nettverksbygging mellom kulturminnevernsektoren og ABM-sektoren, samt skoler og forskningsmiljøer?