| Program/innhold |
| |
Velkommen
Riksantikvar Nils Marstein |
Riksantikvaren tok utgangspunkt i den klassiske "Dannelsesreisen" som forløper for turisme - moderne turister ønsker også å oppleve ekte kultur og utvikle seg som mennesker, ikke bare se "turistattraksjonene". Han konkluderte med at kulturlandskapet er Norges viktigste reiselivsprodukt, ikke uberørt natur - i tillegg kommer de fysiske kulturminner, lokal tradisjonsmat m.m. |
| |
| |
| Del 1: Bærekraftig reiseliv og levende lokalsamfunn |
| |
Utviklingstrekk og aktuelle trender i reiselivet
Sigrid Oterholm Hoem, Innovasjon norge |
| Prognoser viser en fordobling av internasjonale reiser fram til 2020. Trendene er reiser av kortere varighet, spredt over hele året og med storbyene som dominerende resiemål (utfordring for distriktene). Utfordringen er ikke bare å trekke turister, men også å tjene penger på dem! |
Økt etterspørsel etter det unike - ikke "Costa del Somewhere": Nisjene vokser (opplevelsesferie, helseferie), gruppereiser mindre populært. Den moderne turisten har mye penger, lite tid. IKT-utviklingen gjør det mer vanlig å søke etter informasjon etter hvert som en reiser. |
| |
| |
Nasjonal reiselivsstrategi - utfordringer i tilrettelegginga av et framtidsretta reiselivsprodukt
Annelene Svingen, Nærings-og Handelsdept. |
Reiseliv ett av fem satsningsområder for næringspolitikken (Soria Moria) - ønsker et "grønt reiseliv", kulturbasert og med distriktsprofil. Norge scorer høyt på internasjonale kåringer (National Geographic Traveller). Utfordringer er helhetstenkning (samarbeid), tilrettelegging (fasiliteter), helårsdrift, synliggjøring og klimaendringer. Målet er å oppnå veriskapning for turistene, for de næringsdrivende og for lokalsamfunnet. |
| Som eksempler på aktuelle prosjekter ble nevnt Norske Turistveger og Industriens vugge, som er et samarbeidsprosjekt mellom Odda, Tinn, Narvik og Sør-Varanger. |
| |
| |
Innslag ved Fortellersenteret Odins Øye, et fortellerprosjekt med fokus på verdier (Sandnes) |
| Stadig flere som lever av å være "Forteller", utdanning finnes på flere høyskoler. Sett i sammenheng med reiseliv er det viktig å finne de fortellingene som treffer turistene - en god fortelling gir liv til døde kulturminner, skaper bilder av det som var. |
| I Etne kommune arrangeres hvert år en Forteljefestival som en del av Etnemarknaden - publikum fraktes i buss og får presentert ulike historiske fortellinger knyttet til lokalhistorie og kulturminner. |
| |
| |
Regjeringens arbeid med bærekraftig utvikling og konsekvenser for lokalsamfunn og reiseliv
Finansminister Kristin Halvorsen |
Finansministeren har ansvar for bærekraft - bevaring av kulturminner ett av mange elementer i en bærekraftig utvikling - tilstanden til fredede bygninger 1 av 18 indikatorer på bærekraft (ingen -
moderat vedlikehold -
reparasjon -
åvirke reiseliv - nedgang i flytrafikk vil bedre Norges konkurransefortrinn. Tankekors at nordmenn på ferie i utlandet bruker dobbelt så mye penger som utlendinger på ferie i Norge. Viktig å bruke det "eksotiske" ved Norge: allemannsretten, bærplukking, kunne gå tur uten å møte mennesker. |
| |
| |
Hvordan kan reiseliv være et godt redskap for bærekraftig utvikling i lokalsamfunn?
dag Jørund Lønning, Senter for bygdeforskning |
| Reiseliv er den raskest voksende næring i verden - globaliseringen fremmer jakten på det som er annerledes, jakt på et "paradis". Ny nordisk undersøkelse viser at fritidsinteresse/kulturtilbud er det viktigste flyttemotivet (jobbmuligheter på 8.plass). |
| Norsk natur er et viktig fortrinn, men må kombineres med kulturhistorie som et viktig element - Island og Skottland er eksempler på land som har greid å utnytte dette (myter, fortellerkunst). |
| Opplevelse av kulturlandskap kan lett bli overfladisk estetikk ("stoppe og se") - må få tilbud om å delta i kulturlandskapet, på lokalsamfunnets premisser og sammen med lokalbefolkningen. Innlevelsesøkonomi istedenfor opplevelsesøkonomi - det beste reisemål er det hyggelige og særpregede lokalsamfunnet. |
Konklusjon: Suksess for reiseliv må bygge på lokalsamfunnets egenart - lokal identitet er en forutsetning for gode reisemål. |
| |
| |
Reiseliv som vekstnæring i norske kommuner
Hilde Charlotte Solheim, NHO Reiseliv |
| Reiselivsnæringen i Norge har
150.000 ansatte, omsetning på 90 mrd, doblet siste fem år - en undervurdert næring. |
Problemer:
-
tjener lite penger, spesielt i distriktene
- mangelfull statistikk
- veksten har vesentlig vært yrkesreiser, ikke turisme
- mangel på dialog mellom kommune og næringsliv, bare 1/3 av bedriftsledere har kontakt med kommunen
- politikere prioriterer industriarbeidsplasser høyere enn reiselivsarbeidsplasser |
| Behov for en reiselivspolitikk både fra regjeringen og i kommunene. Undersøkelser viser at reiseliv er den næringen der lokalpolitikerne ser størst forbedringspotensiale. |
| Eksempel på godt regionalt samarbeid: Fjord Norge (de fire vestlandsfylkene). |
|
| |
Hva er et godt reisemål? Hardanger - fortid, nåtid, framtid
Oddvar Brakestad, Hardangervidda Natursenter Eidfjord AS |
| Har systematisk bygd opp "Hardanger" som merkevare i turistsammenheng - natur og kulturarv er viktige elementer, men vedlikehold av kulturlandskap og gamle bygninger er en utfordring. Nettsted: www.hardangerfjord.com. |
| Natursenter Eidfjord har 60.000 gjester pr år - natur-og kulturhistorisk opplevelsessenter. |
Utfordringer:
- savner nasjonal reiselivsstrategi
- konflikt mellom bruk og vern
- for lite markedsføring
- mangelfullt veinett
- mangel på arbeidskraft |
Ønsker økt samarbeid med kulturvernmyndigheter og museer - museene må bli mer markedsorientert - Riksantikvaren må ut i distriktene. |
| |
| |
| Gode eksempler på reiseliv i samspill med lokale ressurser og samfunnsliv |
| |
a) |
Muligheter i regionalparktilnærminga, landskapet som arena.
Morten Clemetsen, Aurland naturverkstad |
| |
Nytt konsept: regionalpark eller "natur-og kulturpark" (Aurland og Valdres) - bygger på EUs landskapskonvensjon. Liknende konsepter i mange land - rundt 40 i Frankrike og Storbritannia + Italias, Sveits, Østerrrike). |
| |
Bærekraftig forvaltning forutsetter medvirking fra lokalsamfunnet, kan dekke behovet for ulik kompetanse - partnerskapsbasert forvaltning. Fire hovedområder:
kunnskap, skjøtsel, næringsutvikling, informasjon. |
| |
|
| b) |
Eksemplet Nærøyfjorden verdsarvpark
Ivar Bjarne Underdal, Nærøyfjorden verdsarvpark |
| |
Verdsarvparken startet i 1994 - har bidratt til å forandre en situasjonen som var preget av krig om landskapsvern, reignasjon i landbruket og visjonsløyse i reiselivet. |
| |
Verdiskapning - både økonomisk og kulturell - skjer i møtet (mellom turist og lokalbefolkning), gjennom kommunikasjon. Mål må være å utvikle lønnsom og kulturbyggende næringsvirksomhet - lokalbefolkningen må ikke bli "nyttige nisser" som bevarer kulturminner for turistenes/reiselivsnæringens skyld. |
| |
Lokalbefolkningen må lære seg å mestre vertskapsrollen - ikke skape "apartheid" mellom turister og lokale. Reiseliv angår hele lokalsamfunnet, ikke bare de som arbeider i reiselivsnæringen. Viktig å ta utgangspunkt i loklsamfunnets ekte identitet, ikke skape en kunstig "image". |
| |
Nettverk/partnerskap må omfatte kommune, region, organisasjoner, bedrifter, enkeltpersoner og kulturminneforvaltning. |
| |
| c) |
Ærfuglens landskap som ny næring
Rita Johansen, Stiftelsen Vegaøyan Verdsarv |
| |
Vega kommune består av ca.6500 øyer, derav 4 bebodde (tidligere var 60 bebodd). Feiret "10.000-årsjubileum" i 1997, etablerte ØKO-Vega: Øykultur, Kunst, Oltid. Fikk verdensarvstatus i 2004. Har fått internasjonal mediadekning: Le Figaro (8 sider), Repubblica m.fl. |
| |
Vekt på fiske, jordbruk og ærfugl - produserer 10-15 edderdunsdyner dyner i året, tilsvarer 1100 årsverk. |
| |
Forvaltningsplanen legger vekt på medvirkning av grunneiere. Innsamling av immateriell dokumentasjon er sentralt, ønsker å bygge opp nye og allsidige formidlingsformer - "åpne den lukkede minneboka". |
| |
2007 vil bli det første året på mange tiår med befolkningsvekst i kommunen. |
| |
|
| d) |
Kultur og kulturarv som elementer i reiselivsutvikling i Nasjonalparkriket
Rune Øygard, Vågå kommune |
| |
Området i Gudbrandsdalen omfatter 5 kommuner og 5 nasjonalparker. Nasjonalparkene utgjør opptil 85% av arealet i enkelte kommuner - er nødt til å snu vern til en ressurs. Har vært en av "pilotene" i Verdiskapningsprogrammet. Utfordring at Nord-Gudbrandsdalen er det området i landet som har lengst reisetid fra Oslo. |
| |
Satsningsområder:
- spissing mot et verdiskapningspotensiale
- organisering, markedsføring, produktutvikling
- målgruppesegmentering
- unngå konflikt med forvaltningen (støtte, skattefritak) |
| |
| |
Refleksjoner over dagens innlegg
Thor Flognfeldt, Høgskolen i Lillehammer |
| Konkluderte med at Norge er fortsatt et amatørland når det gjelder reiseliv - han savnet signaler fra Innovasjon Norge og Næringsdepartementet og hadde lite håp om noen virkelig "reiselivsstrategi" (denne gangen også). Det har alltid vært et problem at politikerne først blir opptatt av reiseliv når de ikke lenger er i regjeringsposisjon (eks. Børge Brende). Det er bare bevilget 16 millioner på 4 år til forskning på reiseliv, som er "prioritert satsningsområde" - får neppe noen "strategi", bare en ønskeliste over hva andre burde gjøre. |
| Reiselivsnæringen er i et dilemma i forhold til naturvernhensyn - turister i Norge er avhengige av fly og privatbiler. |
| Norge scorer høyt som reisemål (f.eks Natonal Geographic) av to grunner: Lav risiko for terror og få turister fra før. |
Kulturmøte er viktig, men vertskapet må vite noe om de besøkendes kulturelle bakgrunn - guider må lære seg å spørre om hvor turistene kommer fra og ta hensyn til det, fortellere må beherske fremmedspråk. |
| Må vekk fra prosjektfinansiering i alle sammenhenger: trnger færre kortsiktige prosjekter og mer forvaltning lokalt - enig i at Riksantikvaren må ut i distriktene. |
| Nødvendig med et lokalt kulturtilbud, selv om en ikke nødvendigvis tjener penger på dette (selv Thatcher subsidierte kultur og reiseliv). Kan ikke kreve markedsmessig lønnsomhet i alle deler av kulturnæringen - trenger noen som gjør denne jobben, som gir grunnlag for at andre kan drive verdiskapning. |
| |
| |
| Del 2: Kulturarven som reiselivsprodukt, noen etiske perspektiv |
| |
a)
|
Norske øko-turister i Nepal: Et historisk tilbakeblikk
Peder Anker, Universitetet i Oslo |
| |
Fra 60-tallet til i dag er det bygd opp en dikotomi mellom industrisamfunnet og et samfunn med bærekraftig harmoni - har gitt grunnlag for "øko-turismen" (f.eks.
Beding i Rowalingdalen i Nepal). Indirekte er dette en idealisering av det tradisjonelle norske bygdesamfunnet. |
| |
Øko-turismen fører lett til at lokalsamfunnet blir museum - kan være konflikt mellom vern og utvikling - må bruke reiselivet for å få til en bærekraftig stedsutvikling. |
| |
Konklusjon:
Vanskelig å forene turisme med naturvern - for naturen kan ofte fraflytting være det beste. |
| |
b)
|
Hvordan balansere mellom fantasi og virkelighet? Romanfiguren Arn
Anja Praesto, Västergötland Museum |
| |
Romanfiguren Arn har ført til sterk økning i turismen - bruker historien i reiselivssammenheng, både i forhold til middelalderhistorie og kulturmøte (kristne-muslimer). Nettsted: arnmagnusson.se |
| |
Mange tror at Arn faktisk har eksistert - kan overskygge virkelige personer/hendelser, men ønsker at historien om Arn kan bli en døråpner til ekte historie. |
| |
Økt slitasje på kulturarven er også et problem
- kulturen får ikke store inntekter fra den økte turismen, men kan brukes som argument for økte offentlige og private bevilgninger. |
| |
| |
| Framtidens næring - stedskvalitet og særpreg som drivkraft |
| |
a)
|
Kulturarvens plass for reiselivet
Lasse Bjørkhaug, Stiftelsen Brygge |
| |
660.000 besøk pr.år på Bryggen etter automatisk telling (840.000 registrert) - innebærer stor slitasje, samt f.eks. investeringer i toalettanlegg - gir ingen direkte inntekter til kulturminnene. |
| |
Utvikling i retning av mindre mangfold blant forretninger - selges snart bare strikkejakker og troll. Forretningene på Bryggen er ikke lenger en del av bergensernes hverdag, slik det var for noen tiår siden. |
| |
Konklusjon: Har svært liten nytte av cruiseturistene, som bruker lite penger og fortrenger andre kunder. Ønsker gjerne besøk av smågrupper, og vil at Bryggen skal knyttes sterkere til byens egen befolkning, selge lokale matvarer, som i gamle dager. |
| |
b)
|
Reiselivets plass for kulturarven
Gerd Kjellaug Berge, Selje Hotell |
| |
Presentasjon av Selje, Norges tredje bispesete, med klosterruin og historien om St.Sunniva. |
|
Selje hotell satser på helseturisme. Markedsføring: selge en drøm (drømmen om god helse) - spa, turgåing, helsekost (fisk), kulturopplevelser. |
| |
| c) |
Sentrumshandel som attraksjon og betydning for stedsutvikling
Odd Midtskog, Norsk Sentrumsforum |
| |
Færre tomme lokaler i sentrum skyldes lavere leiepriser - ikke nødvendigvis positivt for reiselivet (brukes til kontorlokaler, useriøse butikker som stenger pga sykdom eller konkurs - gjør strøket mindre attraktivt for andre). |
| |
Problem at gårdeiere i sentrum taper i konkurransen med kjøpesentrene. Eksempel fra Kristiansund: Storkaia brygge førte til massenedlegging i sentrum, 19 forretninger nedlagt eller flyttet i løpet av 8 måneder. Når publikumsmagnetene flytter, blir vanskelig for nisjebutikker - sentrum kan ikke overleve på bare nisjebutikker. |
| |
En del byer ser denne faren og forsøker å motvirke skadene (Kongsberg, Hamar, Røros). Viktig med bransjestrukturering - få inn de riktige forretningene i sentrum. |
| |
Geoturisme og stedet som ressurs
Eivind Brendehaug, Vestlandsforskning |
| Nasjonalt kunnskapssenter for geoturisme og bærekraftig reiseliv forsker på bærekraftig verdiskapning (økologisk og sosial bærekraft) - innebærer at turismen skal være til gagn for innbyggerne ( "visitor and resident alike") - fastslått i National Geographic Societys charter, som er undertegnet av Innovasjon Norge. Bygger dessuten på Stm. 58 1996-97: Bærekraft. |
| I Norge brukes begrepene geoturisme/bygdeturisme - internasjonalt er "Ecotourism" vanligst. |
| Problem i forhold til miljø og bærekraft at reise gir stor energibruk, men etterspørsel av miljøvennlige reiser øker: fottur, sykkelferie, "Blue Train". Trenden med kortferie og flyreiser kan komme til å snu i løpet av få år - farlig å gjøre seg avhengig av dette. |
Viktig å skape lokale arenaer der en diskutrerer egenart: Hva ønsker vi å gi folk som kommer hit? (behovsanalyse, ikke markedsanalyse). Viktig å skape en "sense of place" - må tilby innlevelse, ikke (overfladisk) opplevelse. Slagord: "Slow Tourism". |
| |
| |
Fortellinger om konferansen
Fortellersenteret ' Odins Øye |
Konferansen ble avsluttet med en oppsummering i form av en fortelling rundt eventyret om Soria Moria - viktig å bryte med det gamle, følge visjonene.
|
| |
