Kort gjennomgang av design-og håndverksfaget i videregående skole, med muligheter for spesialisering på VG3, herunder 30 "små og verneverdige fag". Understreket at en må tenke på næringslivets langsiktige behov, og at det er økende etterspørsel etter kompetanse i mange små og verneverdige fag. Det pågår et forskningsprosjekt som undersøker status for disse fagene.

Det er en vanskelig balansegang mellom generell kompetanse og spesialisering, og det vil fortsatt være behov for justeringer. Kulturkompetanse er en viktig del av "Kunnskapsløftet" - Den Kulturelle Skolesekken skal utvides til videregående skole.

Mange kommentarer gikk på at Kunnskapsløftet betyr en ny nedprioritering av praktiske fag og håndverkskompetanse - for dårlig opplæring på skolen gjør at bedriftene ikke tar inn lærlinger.

Brukte eksempler fra Stavkirkeprogrammet (restaurering av støpul ved Borgund) for å vise at det er viktig med dyktige håndverkere også i planleggingsfasen - de har innsikt og kunnskaper som f.eks arkitekter mangler - det lages f.eks. kopier av gamle verktøy for å få til en korrekt behandling av materialene.

I den moderne byggebransjen har "montører" i stor grad erstattet håndverkere.

2/3 av alle fredede bygninger trenger omfattende restaureringsarbeider, og Stortinget har vedtatt at dette skal gjennomføres innen 2020 - vil skape et enormt behov for kvalifisert håndverkere (neppe realistisk).

Ved ikke-fredede bygg er det i stor grad eieren som bestemmer, men håndverkerne har stor innflytelse (rådgivning, pris) - kulturminnebevisste håndverkere spille ofte en nøkkelrolle.

Riksantikvaren ønsker en formalisering av kurs/kompetanse for håndverkere, slik at en kan operere med formelle oversikter over den spesialkompetansen som håndverkerne har - i dag bygger dette på uformelle og uoversiktelige nettverk.

”Kundene krever høy kvalitet når arbeid skal utføres” – utfordringene sett fra næringslivets side
Jørgen Leegaard, kompetansedirektør, Byggenæringens Landsforening og
Morten Klemp, buntmaker og utdanningsrådgiver i NHO håndverk

Stort potensiale i etter-og videreutdanning - må likestille voksne med ungdom når det gjelder utdanningsmuligheter. Behov for 600 millioner til opplæringsbedrifter, mens det er avsatt 75 millioner på statsbudsjettet.

Kundene er kvalitets-og prisbevisste - betaler for utført arbeid, men ikke for opplæring.

Etterutdanning for håndverkere har vært tema i mange år - urealistisk med spesialisering i f.eks. restaurering av bygninger eller tekstiler innenfor videregående skole. Nødvendig å styrke både håndverksopplæring generelt og spesialutdanning av fagfolk. Problemet i dag mange verdiløse kursbevis, som ikke gir noen formell kompetanse for innehaveren eller kvalitetssikring for kundene. Behov for læreplaner for både etterutdanning (fordypning) og videreutdanning (nye emner).

Tok utgangspunkt i egen livshistorie, fra skoleelev med dysleksi via lærer på tømrerlinje, med spesialkurs i lafting fra 1989. Da dette ble nedlagt med reform -94, startet lærere og tidligere elever firmaet "Stokk & stein".

Ofte elendig nivå på undervisningen i praktiske fag i grunnskolen, gir ikke noe grunnlag for valg av studieretning. For mye teori på VG1 gjør at mange faller fra. Behov for statusheving av praktiske yrker.

Ikke lenger slik at elevene på yrkesfag er skoletrøtte og teorisvake - få slutter, skole produserer attraktive lærlinger. Imidlertid lite søkning på design og håndverk - behov for en justering av Kunnskapsløftet.

Viktig mulighet: Prosjekt fordypning (samarbeid med næringslivet). Skolen har godt samarbeid med næringsliv for større fag, men vanskeligere med småfag.

Elevenes valg og næringslivets behov avgjør valg av spesialisering. Nødvendig med politisk styring dersom en ønsker spesialisering innenfor skolen, men eventuelt kan etterutdanning være et godt alternativ.

Reguleringsplanarbeidet startet 1971, ble først vedtatt 1990, men til gjengjeld var vedtaket enstemmig - prosessen bidro til å skape forståelse, slik at det er sjelden at planen må brukes.

Et sentralt punkt i planen er at en ikke tillater reparasjon uten at tilbakeføring vurderes (f.eks. når det gjelder vinduer). Detaljerte bestemmelser, f.eks. om utforming av vinduer, dørenes slagretning og bruk skilt/reklame (samarbeid med handelsstanden).

Hadde i flere år et prosjekt (dekket av Norsk Kulturråd), der huseierne fikk dekket merkostnader ved tilbakeføring. Har fortsatt en ordning der kommunen betaler for arkitekt/veiledningstjeneste - viktig med et vellykket samarbeid mellom arkitekt og huseier.

Arrangerer seminar om praktisk bygningsvern, i nært samarbeid med håndverkerne, med drøfting av konkrete eksempler (gode og dårlige). Deler ut vernepris (kr.10.000). Undervisningsopplegg for barneskolene (gjennom 20 år). Brosjyre: "Trehusbyen Risør".

Presentasjon av "Norsk handverksutvikling", som arbeider for vern, videreføring og dokumentasjon av håndverkstradisjoner, samt gjenreisning av utdøddde fag og teknikker.

Har fra 1987 hatt et nasjonalt register over håndverkere, 1/3 av medlemmene ønsker å være søkbare på internett - håndverksregisteret

Har gjennomført ca. 500 ulike prosjekter, samlet inn dokumentasjonsmateriale, blant annet på (video etc), som kommer på nettet fra 2008 - nettsted: www.nhu.no

små og verneverdige fag: rundt 30 ulike fag, men i gjennomsnitt mindre enn 5 lærlingekontrakter per år.

Har en stipendiatordning og får tre nye, men behovet er minst det tidobbelte - har rundt 90 kvalifiserte søkere. Dette må bli permanent ordning med større omfang.

I en kommentar ble det nevnt Tempelet i Ise, som rives og bygges opp igjen for hver generasjon, slik at håndverkertradisjonene blir holdt ved like.

Breddeorientering i skolen har lite for seg, trenger faglig fordypning og etterutdanning.

Estetikk er et presset fagområde i skolen.

Det er viktig å ta vare på de gode håndverkerne som finnes ("fyrtårnene").

Selv om Kulturminnerådet har små muligheter til å påvirke prioriteringen av håndverksfagene, er det viktig å holde seg orientert om hva som skjer på dette feltet.

På lokalplanet bør Rådet i samarbeid med kommunen kunne bidra med informasjon og veiledning til huseiere, blant annet gjennom en oversikt over lokal håndverkskompetanse. Fra Risør var det også mange andre konkrete eksempler på tiltak som kan være aktuelle også på Øvre Eiker.