Del 1: Presentasjon av "Lokalhistorisk oppslagsverk"
Chris Nyborg

Portalsiden ble presentert, og det ble vist noen eksempler på artikler som er tatt fra Norsk Lokalhistorisk Leksikon. NLI har avtale med Cappelen forlag om utlegging av dette, som blir en (ikke-redigerbar) grunnstamme i prosjektet. Tanken er at både NLI og lokale fagmiljøer etter hvert skal få status som "administratorer" for å kvalitetssikre innholdet.

Han viste en nyskrevet artikkel om Moss for å gi en kort innføring i hvordan en skriver i wikipedia. Moss ble også brukt for å vise eksempel på en portalside.

Det var en gjennomgang av de viktigste formateringene: Overskrift, avsnittsoverskrift, uthevet skrift, lenking, innsetting av tabell, foto, fotnote m.m., samt prinsipper for kategorisering. Det er viktig å legge inn kategorier for en artikkel (f.eks. for en person: "Person fra ...", "Yrkestittel", "Fødselsår", "Dødsår". Det er også viktig å gi en beskrivelse av hva en har foretatt seg i "redigeringsforklaringsfeltet". En kan merke en artikkel med Q1 eller Q2.

Bruk av maler er arbeidssparende - en kan f.eks. lage en mal for å erstatte lange kildehenvisninger.

En bør legge vekt på å ikke skrive for langt, men heller bruke muligheten til å lenke til fordypende artikler (f.eks. fra en artikkel om "Moss" til en artikkel om "Industri i Moss".

"Last opp fil"-funksjonen fungerer ikke, men dette vil bli rettet.

Ulike skriftformer for navn er et problem. Her kan en bruke omdirigering (R#) slik at søk på en navneform omdirigeres til riktig artikkel (eksempel: Halvor Rimmer omdirigeres til Halvor Rimer). Valg av navneform kan være vanskelig, men en mulighet er å ta utgangspunkt i bibliotekenes autoitetsregistre. For stedsnavn brukes offisielle skriveformer.

Når flere personer eller steder har samme navn, opprettes en "pekeside", der personene skilles fra hverandre med årstall, bosted, yrke o.s.v. (eksempel: Vestby). Det er imidlertid ikke tanken at en skal ha egne artikler om absolutt alle personer - et alternativ kan være å sette opp brukerlister under gårdsnavnene.

Administratorene har mulighet til å slette innlegg, men dette brukes bare når det er helt nødvendig - ved sjikanering og useriøst innhold. Vanligvis er det bedre å komme med forslag til forandringer.

Andre del av kurset ble i stor grad brukt til å gjøre seg kjent med å skrive i wikipedia og legge ut artikler. Vi registrerte oss på som brukere og opprettet en brukerprofil. Under brukerdiskusjon lå en velkomsthilsen fra Siri J med mange nyttige tips. Jeg la meg også inn med "Øvre Eiker" som geografisk brukerinteresse. Vi var også innom "stilmanual" og andre nyttige hjelpesider.

Sidene fra Fredrikstad ble brukt for å vise hvordan en kan opprette en lokal portaldiskusjon, som kan være praktisk når det er vanskelig å møtes fordi de tre som samarbeider bor i Fredrikstad, Bergen og Nederland.

Jeg hentet en artikkel jeg har skrevet før om Hans Strøm i Eiker Leksikon og omformet den til en artikkel om Hans Strøm i i Lokalhistorisk oppslagsverk.

Deretter skrev jeg en kort artikkel om Skarragruvene, mest for å teste ut mulighetene for å lenke til kart. Jeg fant til slutt en funksjon på "Norgesglasset" for omregning mellom ulike systemer.

Flyttet også en artikkel om Haug kirke i Eiker Leksikon til Haug kirke i Lokalhistorisk oppslagsverk.

Brukte den siste artikkelen til å trene på kategorier og underkategorier, men ble ikke ferdig med det før kurset var slutt. Da jeg kom hjem, hadde Chris Nyborg alt vært inne og rettet opp dette, slik at den var kommet dit den skulle - under Kirker i Buskerud, som er en underkategori av Kirker etter område. Dessuten hadde han gjort forandringer slik at artikkelen min kommer på en pekeside sammen med andre kirker med samme navn.

Eiker Arkiv bør absolutt satse på å være med på dette nye prosjektet. Den viktigste fordelen med wiki-konseptet er at det blir enklere å få med flere bidragsytere. Kombinert med kvalitetssikring ved hjelp av faglige "administratorer" bør det kunne gi et godt resultat. Dessuten får en på denne måten direkte lenking til artiklene fra Norsk Historisk Leksikon og til andre artikler, både om fagemner og om personer/institusjoner som har tilknytning både til Eiker og til andre geografiske områder. Samtidig har vi muligheten til å lage egne avsnitt (eller eventuelt utdypende artikler) som tar for seg det som er spesielt for Eiker. En slik landsomfattende lokalhistoriewiki vil bli langt mer oversiktlig enn en flora av lokalhistoriske leksikon. Den vil dessuten få flere brukere, og wikipedia kommer generelt høyt oppe på lista når en bruker de store søkemotorene på nettet. I første omgang kan vi kopiere artikler fra Eiker Leksikon, men også fra den norske wikipediaen, slik at vi rakst får en grunnstamme av artikler.

Det er imidlertid ingen grunn til å legge ned Eiker Leksikon med det første. Når en først har skrevet en artikkel i wikipedia, er det enkelt å kopiere den over i Eiker Leksikon, og eventuelt redigere den om, hvis vi ikke er fornøyd med det som ligger på wikipedia. Det kan i hvert fall være greit å kjøre et parallelt løp en periode for å se hvordan dette utvikler seg.